En begrenset hverdag har gitt meg nytt perspektiv (Del 3)
Jeg har lært vanvittig mye av disse ukene om hva jeg bør prioritere og har behov for i fremtiden. Jeg kan konkludere med at jeg har hatt godt av hjemmekontor og å ta fem skritt tilbake.
(PS! Les gjerne del 1 her og del 2 her.) En av de tingene som er mest stressende for meg er at jeg aldri blir ordentlig fornøyd med meg selv, eller egen innsats. Som jeg har skrevet tidligere er jeg nok en såkalt «flink pike», og selv om jeg er voksen er det noe jeg fremdeles ikke har «vokst av meg».
Jeg er en av de personene som absolutt alltid forventer mer av meg selv. Det jeg gjør er aldri bra nok. Dersom jeg får gjennomslag for en sak på jobb, og det er en stor seier, så feirer jeg det likevel aldri. I stedet går jeg over til neste utfordring. Dersom jeg oppnår noe stort i mitt private liv klarer jeg aldri ta det ordentlig innover meg, for da må jeg gå over på neste prosjekt.
LES OGSÅ: Slik håndterer jeg stress i hverdagen
Jeg har klart å stoppe opp og puste ut
Jeg har alltid søkt etter flere utfordringer på jobb, og i det private; enten det er en bedre og mer stabil diabetes, eller bare generelt i alt. Jeg har alltid følt at jeg kan mer, eller burde klare mer. Det har vært som en evig konkurranse mot meg selv, en konkurranse jeg aldri vinner.
Denne indre konkurransen har derimot stilnet helt de siste åtte ukene. Nå som resten av verden står stille, har jeg også klart å stoppe opp, puste dypt og kjenne på den gode følelsen det faktisk er å leve. Uten stress, uten mas og helt uten de store forventningene. Det er så deilig, og jeg unner absolutt alle å kjenne på det!
Jeg har lært vanvittig mye av disse ukene om hva jeg bør prioritere og har behov for i fremtiden, så jeg må konkludere med at jeg er en av dem som har hatt godt av hjemmekontor og å ta fem skritt tilbake.
LES OGSÅ: Hvor høye krav skal vi sette til oss selv?
Kanskje er jeg klar for å skifte fokus?
Tidligere har jeg følt veldig på det at jeg ikke har kommet lenger i livet. Jeg ser på alle vennene mine og deres venner igjen, at de har mann og barn, hus, bil, og hund. Det er noe jeg har følt på det siste året. Det er jo naturlige årsaker til det, som at jeg har tatt en langt og krevende utdannelse, som har ført til andre prioriteringer. Det har rett og slett ikke vært tid nok i mitt liv. Jeg har prioritert høyere studier, når de har prioritert å etablere seg.
Nå som jeg endelig har hatt mulighet til å roe helt ned, og fått klarnet tankene, er kanskje jeg også klar for å prioritere disse tingene. Kanskje koronakrisen rett og slett har hjulpet meg på veien til å ønske å etablere meg?
LES OGSÅ: Nei, blodsukkerreguleringen vil aldri bli perfekt
Jeg har blitt flinkere til å holde rutiner i forhold til mat, blodsukker og ikke minst trening. Overraskende nok har jeg faktisk begynt å trene under denne krisen
Bedre psykisk helse med nye, sunne rutiner
Jeg har hatt blitt mye flinkere til å sette grenser, og holde meg til fastsatte planer om å eksempelvis ikke jobbe etter klokken 16 en dag. Det har jeg tidligere ikke klart å si nei til, men nå har jeg faktisk blitt ganske flink til å holde avtalene overfor meg selv.
Jeg har blitt flinkere til å holde rutiner i forhold til mat, blodsukker og ikke minst trening. Overraskende nok har jeg faktisk begynt å trene under denne krisen, for nå har jeg virkelig følt at jeg har energi og tid til det. Og trening har gjort underverker for kroppen min. Jeg har det bedre psykisk, er mer opplagt og blodsukkeret er mye mer stabilt enn tidligere.
Denne krisen har vært inngripende for alle, men den har gjort meg godt, og jeg ser klarere nå hva som er viktig for min fremtid. Det kommer jeg alltid å være takknemlig for.
LES OGSÅ: Trening som stressavlastning
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
