Kan diabetes ødelegge en familie?
Var det diabetesen som ødela familien min? Dette er et spørsmål jeg har stilt meg selv. Nå sitter jeg her etter at min familie har blitt splittet og klarer å se ting i et litt annerledes lys.
Først hadde jeg tenkt å snakke med ungene mine om hvordan de opplever at pappa påvirkes av diabetesen, men det viste seg at det ikke var så lett få til. Ungene mine er kanskje for unge. Og jeg har tross alt hatt diabetes så lenge de har levd, så de kjenner ikke til noe annet enn at pappa har diabetes.
Det eneste jeg klarer å få ut av dem er at de ikke liker at pappa blir så sint til tider. Men er det diabetesen sin feil? Mulig det er det, noen ganger. Men diabetesen min har også blitt brukt som en unnskyldning for at pappa til tider blir sint.
Er det noen andre som kjenner seg igjen her?
LES OGSÅ: Får dårlig samvittighet av mine humørsvingninger
Diabetes er ikke årsaken, men en medvirkende faktor
Nå når jeg ikke lenger bor under samme tak som mor til ungene har jeg fått senket skuldrene og klarer å se ting litt utenfra. Og det jeg ser er at jeg ikke er verken dårligere eller bedre enn andre fedre på dette området. Ofte dreier det seg om at man har fått nok av mas og ønsker å få til en viss form for oppdragelse. Utfordringen kommer når man da har noen kraftige svingninger i blodsukkeret, samtidig som ungene har bestemt seg for å teste ut pappas grenser og tålmodighet.
Tilbake til spørsmålet, kan diabetes ødelegge en familie?
Nå sitter jeg her etter at min familie er blitt splittet og klarer å se ting i et litt annerledes lys. Var det egentlig diabetesen som ødela familien min?
Nei, det var ikke det. Men den bidro til at alt raste sammen.
Diabetesen tar stor plass i livet til den som lever med sykdommen. Og som alle andre mennesker trenger vi harmoni i livet vårt for at ting skal fungere. Harmoni og trivsel går hånd i hånd her. Man må trives på jobben og man må ha et familieliv som fungerer.
LES OGSÅ: Mine diabetesproblemer føles ubetyrdelige i den store sammenheng
Det ene henger sammen med det andre
Om det ikke fungerer på jobben så vil diabetesen begynne å trøble. Om ikke familielivet fungerer så vil diabetesen begynne å trøble. Og trøbler diabetes blir det utfordringer når det gjelder å fungere på jobben. Fungerer du ikke på jobben, tar du ofte med deg problemene fra jobben hjem og da fungerer det ikke hjemme. Trøblete diabetes kan lage problemer hjemme.
Og sånn går nå livet; det ene er avhengig av det andre for at vi skal ha det bra og fungere med de menneskene vi har rundt oss.
Min påstand er:
Et menneske uten en kronisk lidelse trenger å få jobb og familieliv til å fungere for å ha harmoni i livet sitt. Et menneske med kronisk lidelse trenger å få jobb, familieliv og sykdom til å fungere for å ha harmoni i livet sitt.
Hva mener du?
LES OGSÅ: Jeg må kaste mine negative tanker som sur mat
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
