Mine diabetesproblemer føles ubetydelige i den store sammenheng

Mine diabetesproblemer føles ubetydelige i den store sammenheng

Kjell Arild Ueland
Født i 1969, pappa til 3 og har hatt diabetes type 1 siden 1981. Merker nå slitasjen som diabetesen har gitt meg, men er opptatt av trening og prøver å ha et positivt og humoristisk syn på livet.
Publisert første gang: 17.04.20
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Jeg har alltid tenkt at det er diabetesen som kommer til å avgjøre hvor lenge jeg blir her på jorden, men nå har jeg skjønt at vi aldri vet helt sikkert hva fremtiden bringer. Mine egne problemer føles trivielle, og nå det kanskje enda viktigere å sette pris på de små tingene i livet.

Annonse

Jeg befinner meg nå i en verden som absolutt ikke er slik jeg trodde den skulle være da jeg som 12-åring fikk diabetes. Og jeg må nesten spørre: Har verdens mest ensomme sykdom fått seg et felleskap?

Ja, kanskje det er slik verden har blitt. Hvem hadde trodd at vi i 2020 skulle kunne sitte på en pc og spy ut all vår frustrasjon på nettsteder som var laget for dette? Hvem hadde trodd at vi faktisk er såpass mange som sliter med bekymringstanker og blodsukker som svinger som en berg og dalbane på tivoli?

Det å gi hverandre en klem har plutselig blitt farlig. Den beste måten å vise kjærlighet på er å holde avstand.

Da jeg vokste opp så skjønte jeg ingenting av det som skjedde i kroppen min. Jeg satte sprøyter i fotballgardroben, rett i låret mitt foran alle på laget mitt. Og jeg følte meg ensom og rar. I dag har jeg fått vite at jeg var den tøffeste gutten i den garderoben.

Det er rart hvordan vi mennesker blir formet av tingene som skjer rundt oss, og hva vi tror som er sannhetene. Så hva tenker vi nå i disse tider?

LES OGSÅ: Ny hverdag, rutiner og forholdsregler med diabetes

Annonse

Å holde avstand er nå den beste måten å vise kjærlighet på

2020 har for de fleste av oss plutselig blitt det nærmeste vi kommer å oppleve unntakstilstand. Det å gi hverandre en klem har plutselig blitt farlig. Den beste måten å vise kjærlighet på er å holde avstand.

Hvor sykt er ikke det?

Så hvor viktig er diabetesen vår nå? Plutselig er vi alle i samme båt. Slik ting er nå så er det faktisk potensielt farligere å gi mamma en klem enn å ha et blodsukker som ikke lar seg kontrollere.

Jeg ble oppringt fra diabetessykepleieren min her om dagen, fordi de nå har timer over telefon på grunn av korona. Jeg har også fått melding fra psykologen min som tilbyr timer via video. Likevel klarer jeg ikke bruke så mye tid på mine personlige utfordringer.

To menn klemmer. Kjell Arild sine diabetesproblemer føles ubetydelige i den store sammenheng

Etter at dette er over tror jeg vi kommer til å klemme mer enn før. Illustrasjonsfoto: Getty images.

For tiden sitter jeg med en tomhetsfølelse der mine problemer rundt diabetes, angst og depresjon ikke betyr så mye, føler jeg. Det finnes krefter der ute i verden nå som ikke bryr seg om mine ting. De blir så små i forhold. Mange mennesker dør, resten av oss må endre livet vårt, vi får ikke lov til å være sosiale, vi får ikke klemme hverandre. Døden skjuler seg bak kjærligheten, på en måte.

Jeg har insulin og det jeg trenger av medisiner liggende. Men jeg klarer ikke å la mine personlige utfordringer ta så stor plass i hodet. Verden kjører sitt eget løp uavhengig av hva jeg sliter med.

LES OGSÅ: Koronakrisen: Bekymringene påvirker diabetesen

Vil vi sette mer pris på de små tingene i livet?

Jeg vet sannelig ikke om jeg klarer å beskrive helt hva jeg føler. Kanskje vet jeg det ikke helt selv. Og det er ingen av oss som vet hvordan verden vil bli etter at dette er over. Jeg har alltid innbilt meg at det er diabetesen som skal styre hvor lenge jeg blir her på jorden, men nå tror jeg alle har fått seg en aha-opplevelse om at vi faktisk ikke vet noen ting. Og da er det kanskje enda viktigere å sette pris på de små tingene i livet og la personlige utfordringer bli så små som de kan i hodene våre.

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men selv klarer jeg ikke akkurat nå og synes så forferdelig synd på meg selv på grunn av diabetes. I aller verste scenario kan det faktisk være at noen dør fordi man har gitt en klem til et menneske man elsker!

Men til syvende og sist tror jeg verden har blitt et bedre sted når dette har gått over! Da vil vi kanskje klemme mer enn noensinne. Det er i hvert fall det jeg håper på.

Ta vare på hverandre!

LES OGSÅ: Koronavirus – Status fra Roche og gode råd til personer med diabetes

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
Registrer for nyhetsbrev
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: