Har du tenkt på hva diabetes koster samfunnet?
Det koster penger å ha en kronisk sykdom, men heldigvis for oss tar velferdsstaten mesteparten av regninga. Men hender det at du tenker på de landene hvor pasienter må betale for alle medisinske utgifter helt selv?
Mennesker blir stadig mer økonomisk bevisst – de ønsker naturligvis ikke å bruke mer penger enn nødvendig, og mange forsøker å holde igjen, i tilfelle det kommer dårligere tider. Dette gjelder muligens også for de folkevalgte som sitter på stortinget og styrer velferdsstaten Norge.
Dersom det skal være penger nok til å behandle alle de ulike diagnosene som mennesker i Norge har; at alle skal få god og forsvarlig helsehjelp som lovgivningen forutsetter, må pengene forvaltes godt og forsvarlig. Dette medfører naturligvis at noen grupper blir nedprioritert eller det tar noe lenger tid før man får det beste av utstyr.
Dette kan selvfølgelig oppleves som urettferdig for noen, og det er forståelig. Men vi må tross alt ha i bakhodet at vi lever i et av de landene med best velferdsordning.
LES OGSÅ: Kunsten å være takknemlig
Diabetes koster 10 milliarder i året
Vi betaler en egenandel, men etter denne er betalt kan en stor majoritet av oss hente ut livsviktige medisiner på apotek uten å betale noe som helst. Norge tar regninga.
Vi får insulin, målerstrimler, sprøytespisser og nåler gratis etter egenandelen på 2369 kroner per år.
I tillegg til dette får mange av oss tilgang til insulinpumper og blodsukkersensorer som koster samfunnet ti-tusenvis av kroner per pasient – hvert eneste år. Vi er heldige, og det er lett å glemme. Spesielt når vi ser at andre land prioriterer annerledes enn Norge.
Men tar du deg selv noen gang i å tenke på de landene hvor pasienter må betale for alle medisinske utgifter, dersom de ikke har en helseforsikring? Ja, landene har kanskje lavere skatter enn Norge, men vet du egentlig hvor mye det koster for AS Norge at du skal leve et godt liv med din diabetes hver eneste måned og hvert eneste år? Mest sannsynlig for resten av livet ditt?
En rapport EU-kommisjonen la fram i 2012 viste at behandling av diabetes utgjør 6,8 prosent av Norges samlede helsebudsjett, noe som i 2012 tilsvarte nesten 10 milliarder kroner. Det er MYE penger. Men i bunn er det jo et ønske om å hjelpe folk, slik at mennesker kan leve godt med sine diagnoser og utfordringer.
LES OGSÅ: Sveinung Stensland brenner for diabetes-saken
Vi nordmenn er heldige
Det utvikles hvert eneste år medisiner og utstyr som skal bedre vårt liv og livskvalitet. Mange med diabetes lever helt normale liv, uten noen store utfordringer i hverdagen. Dette er grunnet mange år med forskning og mennesker som har vært forsøkskaniner for å videreutvikle videre.
Det første insulinet ble tatt i bruk i 1921-1922, og det er nå snart 100 år siden. I snart hundre år har sykdommen vår utviklet seg i form av å gå fra noe man døde av, til noe man kan leve helt normalt med. Kun med noen få ekstra påminnelser og oppgaver i løpet av en dag.
Vi er også veldig mange flere som har fått diagnosen med årene, uten at noen ser ut til å finne ut av hvorfor dette skjer.
Men konklusjonen er at vi som har diabetes koster ekstremt mye penger, og det er hjerteskjærende å tenke på at det finnes mange millioner mennesker rundt omkring i verden som må stå for disse utgiftene helt selv. For noen med alminnelig inntekt er det tilnærmet umulig å leve et godt og trygt liv med en så stor utgift, for noe du ikke har hatt noen som helst mulighet til å unngå å få.
Vi nordmenn er heldige, og det må vi aldri glemme.
Kilder: Dagsavisen, Diabetes koster Norge 10 milliarder
LES OGSÅ: Norge henger etter med å tilby hjelpemidler
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
