For første gang på syv år gleder jeg meg til jul!

For første gang på syv år gleder jeg meg til jul!

Magnus Aulstad
Jeg heter Magnus, er født i 1995 og kommer fra Lillehammer, hvor jeg også er bosatt. Jeg fikk diabetes type 1 som 16-åring, mens jeg bodde alene på hybel langt hjemmefra. Ved siden av å være lærerstudent er jeg lidenskapelig opptatt av trening og bruker mye tid på det!

Julen kan være en utfordrende tid for personer som har diabetes. Høytiden utfordrer særlig den psykiske siden som kan følge med det å ha sykdommen.

Accu-Chek Mobile - Boots

En diabetessak jeg brenner ekstra for, er uten tvil sammenhengen mellom det å få diabetes og psykisk lidelse. Det finnes mange grunner til at psykiske utfordringer kan oppstå, med tanke på at det å få en sykdom som diabetes er en stor omveltning i livet.

Tidligere har jeg delt en del om mine år med spiseforstyrrelser og angst for høyt blodsukker, fordi jeg tror det er viktig å være åpen og ærlig om slike vanskeligheter. Det gjør at vi alle kan lære av hverandre. Det har vært en lang og kronglete vei. Men når noen spør meg hvordan jeg har det i dag, er det enkelt å svare at jeg har det bedre enn på lenge. For første gang på syv år gleder jeg meg endelig til jul!

LES OGSÅ: Å være sosial er bra for helsa

Rutiner

Gjennom årene med mine psykiske utfordringer, var rutiner utrolig viktig for meg. Alt som gikk utenfor sonen min, hvor jeg følte kontroll, var skummelt. Dager, uker, perioder eller høytider som brøt ut av det vanlige mønsteret gjorde meg svett bare ved tanken. Julen er en slik periode. En høytid hvor mine planer og regler må vike for å kunne delta i et fellesskap, enten det er med familie eller venner.

Utfordringene mine dreide seg i mange år om spiseforstyrrelser og angst. Dette kan nok mange med diabetes kjenne seg igjen i. Angst for å spise noe så man legger på seg. Angst for å spise seg til høyt blodsukker. Angst for senkomplikasjoner. Bare jeg målte blodsukker over 10 mmol/L, lyste ordet “AMPUTASJON” stort opp i hodet mitt. Jeg måtte ha kontroll på aktivitet og mat. Måling og veiing. Alt fordi jeg var besatt av å være “friskest mulig”.

Accu-Fine vitusapotek

LES OGSÅ: Skal du invitere til selskap i julen?

Dårlig timing

Et slikt kontrollbehov passer dårlig i juletiden. Det tar seg ikke ut å finne frem vekta for å veie maten sin under julemiddagen. Og det er utrolig kjedelig å ikke kunne ta seg en pepperkake ekstra her og der. Det varer tross alt kun en liten periode. Men, realiteten for meg var å nekte meg selv alle disse tingene. Sette flest mulig begrensninger. En høytid som julen fikk ikke komme i veien for min helse.

Juleselskaper og sosiale sammenkomster var ikke noe gøy. Jeg satt der med en bismak. Med konstant dårlig samvittighet og følelsen av å gjøre noe skikkelig galt. Alt som var normalt å holde på med, var, i følge mine indre demoner, ulovlig. Jeg meldte meg ut av slike ting. Følte ikke at jeg passet inn noe sted, og bare satte begrensninger på de andre. Jeg grudde meg til alt som va utenfor komfortsonen min og likte ikke høytider som jul i det hele tatt.

LES OGSÅ: Gjør diabetes meg til en festbrems?

Ikke begrens deg selv

I år derimot, er alt annerledes. I år gleder jeg meg til jul for første gang på så lenge jeg kan huske. Det har gått så mange år at jeg ikke engang husker hvordan det var å feire jul uten en bismak. Endelig kan jeg slappe av, senke skuldrene, nyte noen fridager og tenke at hverdagen kommer tilbake etter en uke eller to. Det har vært en lang og vanskelig vei å gå for å bli flink til å bry seg mindre. Å få til nettopp dèt, er enklere sagt enn gjort.

Jeg synes det er vanskelig å gi råd til noen som måtte føle på det samme. Selv var jeg utrolig dårlig på å ta til meg råd jeg fikk fra andre, da jeg var midt oppe i dette. Imidlertid har jeg ekstremt stor tro på å eksponere seg for det man frykter mest. Det er ubehagelig. Rett og slett vondt, og kan føre til mye frustrasjon, tårer og sinne. Likevel blir alt så mye bedre når det først ordner seg. For meg handlet det om å se verdien av andre ting enn det som foregikk inne i min lille, ubetydelige sirkel.

Det sosiale var en stor nøkkel. Dersom man har havnet utenfor kompisgjengen som arrangerer juleselskap, så spør du om du får komme i år. Fortell at det har vært vanskelig, men at i år vil du prøve. Det er ubehagelig, men det hjelper. Det må til for å forstå at det finnes viktigere ting i livet enn å sette begrensninger på seg selv. Det må til for å forstå at ting går bra uansett.

LES OGSÅ: Unn deg noe godt i jula

Ikke vær for streng mot deg selv

Jeg har lært meg at en sunn livsstil ikke rakner ved å avvike fra den i noen dager. Man ødelegger ingenting av å dra på et julebord eller tre. Du får ikke senkomplikasjoner selv om blodsukkeret er berg-og-dalbane noen dager innimellom. Det er helheten som teller. Den evige balansen. Der du forstår at man ikke legger på seg av å spise noen ekstra pepperkaker hvis man føler for det. Kroppen bruker det den får, og jeg har endelig forstått at den bare responderer med å forbrenne litt ekstra energi hvis den får litt ekstra drivstoff, så lenge jeg holder meg noenlunde aktiv.

Så, er du en av de som gruer seg til å bryte ut av rutinene dine nå til jul? Prøv. Sakte men sikkert. Litt av gangen, fordi litt er mye. Kjenn på hvordan det føles. Og uansett om det er ubehagelig når det pågår, så kan jeg garantere at du våkner opp i morgen, ser deg selv i speilet og innser at det hele gikk bra.

Med dette ønsker jeg alle en riktig god jul!
Med eller uten diabetes.

LES OGSÅ: Hvordan takle diabetes i jula?

0/5 (0 Reviews)
Del: