Slutt å skremme barn med at de får «sukkersyke»
Dette er min beskjed til foreldre; Ikke vær med på å bidra til at også neste generasjon tror at man får «sukkersyke» av å spise for mye sukker. Og for all del, ikke bruk det som skremselspropaganda.
Etter fire år som student er jeg endelig ferdig utdannet lærer. Ved siden av studiene har jeg de siste tre årene jobbet som vikar på en barneskole. Jeg har gledet meg til å forlate den turbulente og uforutsigbare, men samtidig veldige lærerike og givende tiden dette har vært, og begynne som kontaktlærer denne høsten. Endelig har jeg fått min egen klasse, og jeg har gledet meg til å bli kjent med og knytte sterkere relasjoner til elevene.
Ikke minst skal jeg sørge for å lære dem at man absolutt IKKE får «sukkersyke» av å spise for mye sukker.
LES OGSÅ: Hvorfor bør man ikke kalle det «sukkersyke»?
Barn er nysgjerrige
Etter tre år som fast vikar på samme barneskole er det ikke til å komme unna at mange av mine kolleger og elever vet at jeg har diabetes. På tross av dette, spørsmålet om hva jeg har på armen dukker nesten opp hver gang pumpen eller sensoren min er synlig for andre. Det er som oftest elevene som lurer på dette. Da jeg ikke har vært fast på et trinn, men jobbet som vikar på hele skolen, er det ikke rart elevene mister litt oversikt over både hvem som heter hva, og i mitt tilfelle også, hva de greiene på armene mine er.
Spørsmålet lyder ofte «hva har skjedd med armen din?», «hva har du på armen?» eller «hvorfor har du sånn dings på armen»? For en av elevene har det nærmest blitt et fast rituale å spørre «hvor har du den dingsen i dag?» når jeg er innom hennes klasse. Noen ganger spør hun også om å få se på eller ta på den.
For min del gjør det ingen ting. Det hele har gjort meg bevisst på hvor lite jeg tenker over de «dingsene» jeg har på armen. For når denne eleven spør er det ikke alltid jeg husker med en gang hvor jeg har plassert dem.
Jeg er som tidligere nevnt, veldig åpen om min diabetes. Har jeg lyst til å gå t-skjorte selv om jeg har en sensor på den ene armen og insulinpumpe på den andre, ja, så gjør jeg det. Og jeg både vet og merker at elevene ser og er nysgjerrige. Mange tør heldigvis å spørre. Noen derimot, bare stirrer med et tomt blikk. Jeg tenker de heller kan få spørre hva det er.
LES OGSÅ: Det heter visst ikke «diabetiker» lenger
Ikke barnas skyld at de har fått feil informasjon
Når jeg forklarer en elev at jeg har diabetes får jeg ofte reaksjonen: «å, sukkersyke! Er det fordi du har spist for mye sukker?» Hvorpå jeg, på en så rolig og pedagogisk måte jeg klarer, forklarer at for det første så vil jeg gjerne at du sier diabetes og ikke sukkersyke. For det andre, så har jeg ikke spist for mye sukker. Denne sykdommen kan jeg rett og slett ingenting for.
Det er jo ikke barnas skyld at de går rundt med slike antagelser. Det kommer jo fra et sted. Og dette stedet er mest sannsynlig foreldrene. Det fikk jeg i hvert fall bekreftet i dag.
På sommeren er det fritt frem for bare armer og litt mindre klær. For min del innebærer det at både sensor og insulinpumpe fort blir litt mer synlige. Meg gjør det ingenting, men jeg får en del flere spørsmål enn vanlig.
En dag her i sommer spurte en elev hva jeg hadde på armen. Jeg forklarte at det var en insulinpumpe, som gir meg medisin, fordi jeg har en sykdom som heter diabetes. Eleven parerer med spørsmålet «Å, er det fordi du har spist for mye sukker»? En annen sier: «moren min sier jeg får sukkersyke om jeg spiser for mye sukker». En tredje sier: «jeg kommer til å få diabetes, fordi jeg drikker brus hver dag». Hvorpå det mest fornuftige kom fra fjerdemann som når han oppdager pumpen min spør «Har du diabetes»? Det viste seg at faren til denne eleven hadde det, men han brukte sprøyter.
LES OGSÅ: Nei, diabetes type 1 og type 2 er ikke samme sykdom
Ikke bruk diabetes som skremselspropaganda
I dag er jeg en ung voksen og har levd med diabetes i over 16 år. Slike kommentarer eller spørsmål går ikke så innpå meg lenger. Verre er det kanskje for de som er yngre og får slike kommentarer av klassekamerater eller andre. Jeg husker selv hvor lei meg jeg ble av kommentarer og blikk da jeg var yngre. Klart, også i dag tillater jeg meg å bli litt oppgitt, men jeg orker ikke bruke energi på å hisse meg opp eller bli lei meg.
Så kjære foreldre. Ikke vær med på å bidra til at også neste generasjon tror at man får «sukkersyke» av å spise for mye sukker. Og for all del, ikke bruk det som skremselspropaganda.
La oss sammen knuse myten en gang for alle: man får ikke diabetes av å spise for mye sukker!
LES OGSÅ: Nei, jeg har ikke spist for mye sukker
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.