Når hjelpemidlene skaper blodsukkertrøbbel (Del 4)

Når hjelpemidlene skaper blodsukkertrøbbel (Del 4)

Kjell Arild Ueland
Født i 1969, pappa til 3 og har hatt diabetes type 1 siden 1981. Merker nå slitasjen som diabetesen har gitt meg, men er opptatt av trening og prøver å ha et positivt og humoristisk syn på livet.

Teknologiske hjelpemidler er nyttig og god hjelp for oss med diabetes, og gjør det litt lettere å holde et stabilt blodsukker. Men heller ikke de er ufeilbare. Skal du har full effekt av hjelpemidlene er det et par ting du bør passe på.

PS! Dette er siste del i en serie på 4 artikler der jeg tar for meg hva som kan påvirke blodsukkeret. Les gjerne del 1, del 2 og del 3 her.

Denne gangen vil jeg skrive noen ord om utstyret som vi med diabetes får utdelt for å faktisk holde oss i live.

Mange av oss har fått utdelt insulinpumpe, med eller uten sensor. Det kan være til stor hjelp for mange, men det betyr ikke at alt går helt knirkefritt til enhver tid. Det har jeg selv opplevd.

For en del år siden opplevde jeg at insulinet som pumpa leverte ikke ble tatt opp i kroppen. Dette førte til en uke på sykehuset for å få blodsukkeret og kroppen i balanse.

LES OGSÅ: – Jeg er livredd for å oppleve hyperglykemi igjen

Viktig å bytte stikksted

Kroppen trenger insulin for å holde seg i live, men slangen som ligger under huden for å tilføre insulin kan oppfattes som et fremmedlegeme av kroppen, og derfor ønsker kroppen å kvitte seg med den. Etter noen dager kan man oppleve at tilførselen av insulin stopper opp, og blodsukkeret skyter i været. Kroppen kapsler rett og slett inn stikkstedet og insulinen hoper seg opp i denne kapselen.

Det betyr at vi bør være ekstremt nøye med å skifte stikksted for å unngå slike opplevelser. Men vi mennesker er ikke ufeilbare. Av og til skjer ting fortere en vi er klar over, eller vi glemmer oss av.

En annen ting som kan skape lignende utfordringer er luft i slangen eller i insulinpennen.

LES OGSÅ: Fordeler og ulemper med insulinpumpe og CGM hos barn og unge pasienter med diabetes type 1

Forsinkelser i målingen kan få konsekvenser

Vi som har sensor kan også oppleve noen utfordringer. Jeg tenker først og fremst på forsinkelsen som ligger i det med å måle i kroppsvevet kontra å måle rett i blodet. Her ligger det en forsinkelse på opptil 20 minutter.

Når blodsukkeret bestemmer seg for å være vanskelig, ja da kan 20 minutter være mye. De fleste av oss har vel opplevd at tallet du får når du måler selv kan vise store forskjeller fra hva sensoren viser? Dette kan skyldes denne forsinkelsen.

Heldigvis så er det nå en ny generasjon pumper og sensorer på vei ut i markedet. Ikke en dag for seint spør du meg!

Hva er dine erfaringer rundt dette?

LES OGSÅ: Closed Loop System: Tør du å overgi diabetesen din til teknologi?

0/5 (0 Reviews)
Del: