Overvekt: Gode forbilder kommer i alle størrelser (Del 2)
Som ung voksen skulle jeg oppleve både den første og den andre store vektøkningen. Med dagens forbilder er det ikke rart unge jenter blir usikre, men det er så trist at man skal assosiere seg med et tall på en vekt.
PS! Dette er del 2 i en serie på 3. Les gjerne mitt forrige innlegg om diabetes og vektreisen gjennom barndommen og ungdomsårene.
Den første store vektøkningen kom først etter russetiden. Dette skyldtes lite rutiner, hyppige følinger, en del festing og utakknemlige arbeidstider. Jeg la på meg cirka 25 kilo på litt over to år, og det var naturligvis mye.
Da jeg hadde studert et års tid fikk jeg nok, og bestemte meg for å endre ting. Jeg begynte å trene hver dag, og spiste ekstremt sunt. På litt i over fire måneder hadde jeg gått ned alt jeg hadde gått opp, og litt til. Totalt ble det 30 kilo i vektnedgang. Det er selvfølgelig veldig mye, og det ble ikke gjort på en sunn måte.
Jeg var så motivert og ekstremt engasjert. Hele livet mitt dreide seg om mat, trening og kalorier. Det gikk rett og slett for langt. Trening og mat ble en besettelse til slutt, og familien begynte å bli bekymret for meg. De utrykket at de ønsket at jeg skulle trappe ned på treningen, og finne noe som kunne gi meg et like stort engasjement.
LES OGSÅ: Diabetes og spiseforstyrrelse – Her er tegnene du bør være obs på
Den andre store vektoppgangen.
I litt over et år klarte jeg å holde vekten stabil, men etter hvert har jeg lagt på meg alt igjen. Så nå veier jeg 30 kilo for mye igjen, og det er trist. Spesielt grunnet diabetesen som til tider gjør det ekstremt vanskelig å være mye aktiv, og hvert fall så mye aktiv som jeg i utgangspunktet har behov for.
Dette har skjedd av mange ulike grunner, men hovedgrunnen er et krevende studie, for mye stillesitting, for lite aktivitet i hverdagen, og for mange følinger. Så enkelt er det egentlig.
Det har tatt mange år å legge på seg så mye denne gangen, men det hjelper ikke. Det er fortsatt for mye, og jeg er cirka 30 kilo unna trivselsvekten min.
Det har vært tøft å innse, men jeg forstår veldig godt at jeg må ned i vekt. For selvtilliten min, for diabetesen og for helsen generelt. Jeg har ingen andre helseproblemer, og er aktiv til vanlig, men jeg må ned, sånn at jeg ikke får noen andre problemer på et senere tidspunkt.
Jeg må også ned i vekt for at jeg endelig skal få det bedre med meg selv, og for at jeg skal få enda større kontroll over diabetesen. Innerst inne vet jeg jo at den er betydelig lettere å ha under kontroll når aktivitet er en stor del av hverdagen. Det er vanskelig å starte opp, men det hjelper ofte etter rundt fire uker.
LES OGSÅ: Ny forskning: Slik endrer du livsstil etter å ha fått diabetes type 2!
Gode forbilder kommer i alle størrelser
Jeg synes det er så trist at man skal assosiere seg med et tall på en vekt. Hvor mye man veier forteller ikke noe om hvem man er som person, hvor snill, flink eller smart man er, hvor mye man betyr for andre, eller hvor godt man presterer på jobben. Utseende og overvekt i mitt tilfelle har kun vært overfladiske problemer, som etter hvert har blitt større. Og som i dag påvirker dagliglivet mitt.
Dessverre lever vi i dag i en såkalt «perfekt» verden, og med dagens forbilder er det ikke rart unge jenter blir usikre. Ved å skrive disse innleggene vil jeg gjerne vise at det finnes alle mulige «forbilder». Vi er mange som har gode utdannelser, er fantastiske venner, uselviske og smarte jenter, som kanskje ikke ser ut som en modell – men vi er kanskje enda bedre forbilder av den grunn?
I det minste – vi er ærlige, og det er å være et godt forbilde.
I tredje og siste del av denne artikkelserien kan du lese om hvordan jeg ønsker snu livet mitt, slik at jeg går ned i vekt og får det bedre med meg selv.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
