trening eller plikt

Trening – plikt eller glede?

Kristi Herje Haga
Kristi har hatt diabetes siden 2006. Hun er mamma til to gutter – Oliver (født i 2004) og Martinus (født i 2009). Kristi er opptatt av hvordan trening og kosthold positivt påvirker hennes mestring av diabetes.

Trening er bra for helsen om du har diabetes eller ei. Det er mye glede i trening, men av og til kan det bli en besettelse som kan være usunn. Hvor går grensen mellom plikt og glede når kommer til trening?

Selv har jeg erfart de gode helsefordelen treningen har på kroppen min. Jeg kan aldri «gå tilbake» til tiden jeg ikke trente. Den gangen jeg startet hadde jeg mye mindre energi, var smått overvektig, slapp og svingende blodsukker. Alle disse faktorene gjør at jeg MÅ trene regelmessig.

Jeg trener stort sett litt hver dag (30 – 45 minutter) og har gjort det i flere år. Jeg merker stor forskjell på kroppen og blodsukkeret de dagene jeg ikke trener.

LES OGSÅ: Boost treningsgleden!

Trening er «jobb»

Det beste for meg er å trene tidlig om morgenen. Da får jeg effekt av treningen gjennom hele dagen og det påvirker blodsukkeret positivt. Trener jeg på kvelden er det større risiko for å få lavt blodsukker på natten.

Derfor bestreber jeg å trene på morgenen. Nå er jeg for tiden frilanser og bestemmer arbeidstiden selv. Jeg pleier å si at når jeg trener, er jeg også på jobb. Som penger er nødvendig for å betale regninger, er kroppen avhengig av trening for å fungere i hverdagen.

LES OGSÅ: Dette gjør jeg for å tilpasse diabetesen til trening

Best med rutiner

Men det er ikke alle dager jeg verken har ork eller tid til å trene på morgenen. Hvordan takler jeg egentlig det? Jeg er et vanemenneske og trives i rutiner. Derfor kan det være vanskelig for meg dersom jeg ikke får trent i mitt vanlig regime.

Hva om et par dager treningsfri vil gjøre vondt verre?

Treningen har jeg som regel alltid lyst til, men det er ikke alltid kroppen vil. Særlig ikke etter en natt med følinger og mye våkentid. Da må jeg rett og slett utsette trening til senere på dagen eller i verste fall avlyse den.

Ond sirkel

Jeg har den siste tiden slitt med en del følinger på natta og utsatt treningen til etter lunsj. Jeg merker at det påvirker meg i stor grad, kanskje mest mentalt. Men i tillegg har jeg kommet inn i en litt ond sirkel, fordi trening senere på dagen øker sjanse for føling på natta. Og når jeg ikke orker å trene på morgenen, må jeg nesten utsette det. Og da har jeg det gående…

Det beste hadde kanskje vært å ta et par dager treningsfri for å prøve å komme meg på rett vei igjen, både med føling og søvn. Men det er liksom helt uaktuelt. Det er her plikten kommer inn. Jeg føler jeg rett og slett må trene selv om fornuften sier jeg bør ta det med ro et par dager. Hva om et par dager treningsfri vil gjøre vondt verre?

LES OGSÅ: Har du mistet treningsmotivasjonen?

Lytte til kroppen

Treningen skal være en glede og jeg gjør det jo for at kroppen skal ha det bra. Men når kroppen ikke har det bra, er det viktig å stoppe opp og ta en pause. Det er viktig å finne en balansegang mellom det som er sunt for deg og hva som gjør deg besatt om du ikke får det til.

Dessverre er det lite psykologi som tilbys som behandling når man får diabetes. Jeg mener dette burde vært obligatorisk for alle som får en kronisk sykdom.

Man får det om man ber om det, men den terskelen er høy for mange. Trening skal være givende og ikke et stressmoment. For meg er det i 90 % av tilfellene kun lystbetont, men de siste ti prosentene gjør jeg fordi jeg MÅ og er redd for konsekvensene om jeg lar være.

LES OGSÅ: Hvordan intensiv trening påvirker blodsukkeret

Hva er dine erfaringer med trening og plikt?

Del: