Bytte insulintype? Gresset er ikke alltid grønnere (Del 1/2)

Bytte insulintype? Gresset er ikke alltid grønnere (Del 1/2)

Emilie Kleven
Født i 1995 og oppvokst i Brumunddal. Fikk diabetes i 2003 da jeg var 9 år gammel. Jeg ønsker å dele mine erfaringer og tanker rundt det å leve med en kronisk sykdom, både på godt og vondt. Håper at dette kan bidra til å skape større åpenhet og kunnskap rundt det å leve med diabetes.

Det er et engelsk ordtak som lyder «don’t fix something that’s not broken». Oversatt til norsk betyr det: ikke fiks noe som ikke er ødelagt. Og akkurat denne frasen er det jeg tenker på når jeg for første gang i løpet av mine 16 år med diabetes bestemte meg for prøve en ny insulintype.

I alle år har jeg hatt et akseptabelt langtidsblodsukker og fungert noenlunde greit på det insulinet jeg har brukt. Likevel opplever jeg perioder med frustrasjon når det gjelder diabetesen min. Jeg har dager og perioder hvor jeg nesten føler at insulinet ikke fungerer –blodsukkeret vil jo ikke ned!

Mange faktorer spiller inn på blodsukker og insulinbehov

Ofte er det lett å glemme hvor mange faktorer som faktisk spiller inn på blodsukker og insulinbehov. Det er ikke bare hva man spiser som avgjør dette. Jeg vil i tillegg nevne blant annet stress, hormoner, sykdom og dagsform. Ved høyt eller lavt blodsukker prøver jeg å reflektere over hvorfor. Det er ikke alltid jeg orker eller har tid til å bruke tankevirksomhet på det, eller klare å finne et logisk svar, men det er ofte tre ting som pleier å få skylden: meg selv, insulinpumpen eller maten jeg har spist.

I perioder hvor jeg sliter med høyt blodsukker eller økt insulinbehov, har jeg lett for å tenke at det er insulinet eller pumpen det er noe galt med. Og noen ganger er det jo også det. Slangen kan for eksempel ha tettet seg, eller pumpen er plassert på et område med dårlig opptak. Ellers er det viktig å ta med alle de andre overnevnte faktorene i beregningen.

LES OGSÅ: Påvirker menstruasjonssyklusen blodsukkeret?

Ville teste ny type insulin

Jeg setter sjeldent insulin før et måltid da jeg erfarer at jeg da ofte får lavt blodsukker. Jeg setter derimot insulin med en gang etter jeg er ferdig med å spise, og dette fungerer greit for meg. Likevel føler jeg tidvis på at insulinet ikke virker fort nok ved høyt blodsukker.

Da jeg fikk nyss i at det hadde kommet en ny type insulin på markedet ble jeg nysgjerrig. Jeg ville gi det en sjanse og diskuterte det med min sykepleier. Hun kunne fortelle at hennes pasienter hadde varierende erfaringer, og det er også min erfaring ut ifra diverse diabetesgrupper, forum og andre med diabetes jeg har snakket med. Noen har god effekt, mens andre opplever det helt motsatte: et høyere blodsukker enn med andre insulintyper.

Med andre ord; det som funker bra for noen, funker ikke nødvendigvis like bra for meg.

LES OGSÅ: Nei, det er ikke bare én fasit for hvordan leve godt med diabetes

Urealistiske forventinger?

Emilie synes det er utfordrende å bytte insulintype

Foto: Privat.

Jeg har prøvd dette insulinet før, og da holdt jeg ut i èn uke. Jeg tenkte da at det var meg det var noe galt med. At jeg brukte det på feil måte. Nå prøver jeg igjen, og er inne i min tredje dag.

Utålmodig som jeg er, vil jeg helst se resultater med en gang. Dessuten hadde jeg kanskje litt urealistiske forventinger til det hele, og så for meg at dette insulinet skulle være et slags magisk tryllestøv som løste alle mine utfordringer med diabetesen. Så fantastisk er det dessverre ikke.

De første dagene på nytt insulin kan jeg oppsummere slik:

  • Økt insulinbehov
  • Et blodsukker som er vanskelig å få ned
  • Behov for å sjekke blodsukkeret mye oftere
  • Stadig korrigering med insulin
  • Svingende blodsukker
  • Ei jente som er både stresset, uvel i kroppen og føler hun ikke har kontroll på diabetesen sin

Har jeg ikke nok is magen?

For de som ikke har diabetes selv, er det lett å si at jeg må ha is i magen og gi dette en reell sjanse. Jeg ville nok sagt det selv. Likevel synes jeg det er vanskelig å overbevise meg selv om å bare prøve litt til når jeg ikke føler at verken kroppen eller hodet mitt har det noe særlig bra.

Jeg ønsker ikke å gjøre det å leve med diabetes mer ubehagelig enn nødvendig. Samtidig tar jeg meg i å tenke at det er meg det er noe galt med. Må jeg bare gi det mer tid? Er jeg for utålmodig og gir opp for lett? Med overgang til nytt insulin burde jeg sikkert også justert basal og måltidsdosene mine. Men så orker jeg egentlig ikke bruke tid på det.

LES OGSÅ: Hvordan tilpasser man seg økt insulinbehov?

Gammel vane er vond å vende..

Jeg tror vi med diabetes er enda mer utsatt for å bli noen skikkelige vanedyr enn den øvrige befolkningen. I hvert fall når det gjelder behandlingen av vår diabetes. For det er jo slik vi klarer å holde et noenlunde styr på denne sykdommen – med rutiner! Og etter hvert finner man kanskje ting som fungerer for en selv, og tviholder på dette.

Jeg har bestemt meg for å gi dette prøveprosjektet noen dager til før jeg tar en endelig beslutning.

Les mer i mitt neste innlegg om hvordan det har gått, og hva jeg har bestemt meg for.

0/5 (0 Reviews)
Del: