En kløne burde aldri få diabetes

En kløne burde aldri få diabetes

Maria Schmidt
Maria er født i 1994. Hun fikk diabetes type 1 i 2012, og bruker til daglig insulinpumpe. Maria er veldig glad i hunden sin, Nevada, som hun en dag ønsker å trene til å bli en diabeteshund.

Det er sant! Jeg er en kløne. Tro meg, jeg har god erfaring på området! Noen ganger føler jeg for å klaske til meg selv fordi jeg er så distre og klønete i forbindelse med diabetesen. Noen dager er det som om jeg har glemt hvilket ansvar som hører med sykdommen.

Noen ganger kan det virke som jeg har hatt diabetes langt mindre enn 6 år. Et eksempel på min klønethet er den gangen jeg glemte insulinpumpen før jeg gikk på fjelltur. Et annet eksempel er det som skjedde tidligere denne uken og som jeg skal fortelle om her.

LES OGSÅ: Godta at du har diabetes

Oppdraget

Jeg skulle være pianist på et arrangement som var en 45 minutters tur fra der jeg bor. Et millisekund før jeg dro hjemmefra tenkte jeg at jeg burde dobbeltsjekke utstyret i «reserveveska» mi for å se til at alt utstyret mitt faktisk var der. Såklart er det det, sa jeg til meg selv, og tenkte ikke noe mer over saken.

LES OGSÅ: En reddende engel i kinosalen

Alt går galt

Rett før jeg skal sette i gang med spilllingen, ser jeg at blodsukkeret er høyt og stiger med to piler oppover. Jeg setter insulin, og oppdager at jeg brukte de siste enhetene igjen på pumpen. I tillegg har kanylen i magen såklart gått tett. Jeg har et ekstra infusjonssett med meg, men det hjelper ikke når jeg ikke har reservoaret til å fylle pumpen med insulin. Den manglet såklart i reserveveska mi…

LES OGSÅ: Fem ting jeg har lært etter får med diabetes

Falskt håp

Heldigvis lå det en reservepenn i veska. Og heldigvis hadde én sprøytespiss funnet veien i bunn av veska. Så jeg tenkte at «nå får jeg endelig satt noe mot blodsukkeret på >22,3.» Men gjett hva som skjedde? Sprøyten fungerte ikke. Det kom ikke en eneste dråpe ut av den på grunn av stempeldefekt.

Pliktoppfyllende med konsekvenser

Mannen min var sint på meg i ettertid for at jeg ikke ba om skyss hjem. Men jeg ville ikke forlate pianistplikten min. Så da var jeg der tre timer uten insulin. Heldigvis resulterte det kun i kvalme og tretthet (samt utallige doturer og glass med vann). Og forhåpentligvis vil ikke denne kløna her gjøre noe lignende igjen.

Konklusjon: ikke gjør som meg. Og jeg håper virkelig at andre kløner i verden slipper å få denne sykdommen – den er ikke godt egnet for oss…

Har du noen gang opplevd at alt har gått galt på en gang?

LES OGSÅ: 8 kjennetegn: Du vet du har diabetes når…

0/5 (0 Reviews)
Del: