Minner fra en barndom med diabetes

Minner fra en barndom med diabetes

Emilie Kleven
Født i 1995 og oppvokst i Brumunddal. Fikk diabetes i 2003 da jeg var 9 år gammel. Jeg ønsker å dele mine erfaringer og tanker rundt det å leve med en kronisk sykdom, både på godt og vondt. Håper at dette kan bidra til å skape større åpenhet og kunnskap rundt det å leve med diabetes.
Publisert første gang: 06.09.18
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Selv om jeg fikk diabetes i «moderne» tid er det mye som har skjedd siden tidlig 2000-tallet. I dette innlegget vil jeg mimre litt tilbake til min barndom med diabetes type 1. Kanskje du kjenner deg igjen?

Annonse

Sukkerfritt – hva er det? I dag er markedet med sukkerfrie- og lettprodukter noe ganske annet enn da jeg var barn med diabetes. Skal jeg for eksempel ha brus kan jeg i dag så å si velge hvilken type jeg vil, fordi nesten alle variantene også finnes uten tilsatt sukker.

I mange år unngikk jeg for eksempel å drikke julebrus. Nå finnes også denne uten tilsatt sukker, og det er jo fantastisk. I mine første år med diabetes hadde jeg kun to valg når det gjaldt kullsyreholdig drikke som brus; det var enten Cola-light eller en gul brus som het Zingo. Etter min mening var dette en dårligere versjon av Solo, og jeg synes ikke den smakte særlig godt.

LES OGSÅ: Kjære mor og far – til deg som har barn med diabetes

Bra utvalg i Sverige

Overgangen til et sukkerfritt kosthold, som vi trodde var nødvending på den tiden, innebar med andre ord få valgmuligheter når man skulle kose seg. Det fantes i begynnelsen én type sukkerfri saft, og den dag i dag har jeg fortsatt avsmak på Fun Light med smak av skogsbær.

Når det gjaldt godterier var utvalget også heller snevert. Jeg minnes ikke at det fantes noen sukkerfrie alternativer i Norge på denne tiden. Men på en ferietur i Sverige kom vi over en gullgruve; sukkerfrie pastiller, sukkertøy og vingummi. (Pst..her finner du flere gode tips til hva du kan kjøpe over grensa.)

Annonse

Disse var av merket «dietorelle» og fantes i mange forskjellig smaker. Jeg spiste rett og slett på meg mageproblemer på denne ferien fordi jeg fikk i meg så store mengder kunstig søtning.

LES OGSÅ: Når barnet ditt får diabetes: vaner og matpakketips

Tungvint blodsukkerapparat

Når jeg ser tilbake på mitt første blodsukkerapparat synes jeg det er gigantisk. Det var like stort som insulinpumpen jeg har nå, og den er både blodsukkerapparat og insulinpumpe i ett.

I tillegg husker jeg at det tok vanvittig lang tid før resultatet kom frem på måleren. og for hver gang man skulle sjekke blodsukkeret, måtte det kontrollers at koden på boksen til teststrimlene og den som kom frem på skjermen på blodsukkerappratet var identiske.

barndom med diabetes

Foto: Privat.

LES OGSÅ: Hva bør barna vite om diabetes?

Aaseboka, Frøken insulin og Maticelle.

Da jeg ble innlagt på sykehuset etter å ha fått diabetesdiagnosen fikk jeg opplæring for å best mulig håndtere min nye hverdag. En av de tingene jeg husker spesielt godt fra sykehusoppholdet er et lite hefte jeg fikk. Dette har jeg tatt vare på, og når jeg her for en tid tilbake fant det igjen, strømmet minnene på.

Selv om dette er fra 2004 er det like aktuelt i dag. Og som snart ferdig utdannet lærer må jeg si jeg er imponert over hvor pedagogisk og enkelt de forklarer hva som skjer i kroppen når man har diabetes. I tillegg er det kapitler om ernæring (som fortsatt er like aktuelle i dag), viktigheten av fysisk aktivitet, føling, høyt blodsukker og så videre.

Jeg vet ikke om man fortsatt får tak i dette heftet, men jeg fant det digitalt og om du vil ta en titt kan du finne det her på Nasjonalbibliotekets sider.

LES OGSÅ: Vet du hvilke rettigheter barn med diabetes har i skolen?

Jørgen snart 6 og Insufanten.

Et annet fint minne jeg har fra opplæringen på sykehuset er en film om en gutt som også får diabetes. Også denne er utrolig flott laget og passer godt for barn som har fått diabetes.

Jørgen er snart seks år, men noe er galt. Han er alltid tørst, tisser mye, går ned i vekt, er amper og slapp. Foreldrene bestemmer seg for å ta han med til sykehuset, og der får de en forklaring på hvorfor Jørgen er nettopp slik: han har fått diabetes. Jeg fikk med meg en Insufant hjem, som de viser i filmen. Dette er en bamse som ser ut som en elefant og i filmen bruker de denne til å forklare hvordan insulinet virker i kroppen. Denne fant jeg mye trøst i.

Jeg så denne filmen igjen nå og anbefaler den varmt, selv om du er ungdom, voksen, nydiagnostisert, eller har hatt diabetes lenge. Jeg anbefaler egentlig alle å se filmen «Jørgen snart 6» for å lære litt mer om diabetes.

For meg vekker den mange gode minner, men også vonde. Jeg husker hvor redd og dårlig jeg var når jeg var på sykehuset. Men jeg minnes også hvor stor trøst det var å se filmen om Jørgen som var i samme situasjon som meg. Og ikke minst hjalp denne meg til å selv kunne forklare andre hva diabetes var for noe.

Under kan du se filmen om Jørgen, hentet fra Diabetesforbundets egen YouTube-kanal.

LES OGSÅ: Mamma med diabetes: Seksåringen skjønner alltid hva mamma trenger

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: