klar for andre etappe

Etter en uforutsett bråstopp er jeg endelig klar for andre etappe

Kjell Arild Ueland
Født i 1969 og har hatt diabetes type 1 siden 1981. Gift med Hege og pappa til 3. Merker nå slitasjen som diabetesen har gitt meg, men er opptatt av trening og prøver å ha et positivt og humoristisk syn på livet.

Den 16. mai måtte jeg bare innse at jeg hadde gått for hardt ut, og belastningen på kroppen ble for stor. Jeg hadde fått såpass store vannblemmer at jeg måtte komme meg til legen.

Hvis du ikke har fått det med deg ennå så har jeg altså begitt meg ut på et eventyr, der jeg skal gå Lindesnes-Nordkapp til fots. Men den 16.mai ble det en uventet bråstopp.

I stedet for å avslutte dagens etappe med privat overnatting på Lena, ble det å få hjelp av familien jeg skulle bo hos, til å komme meg til legen og deretter på bussen til Gardermoen.

Det ble fly hjem med streng beskjed om å slappe av til såret hadde grodd.

Og slik har det nå vært etter dette. Jeg har fulgt opp føttene med god behandling hos lege og sykepleiere, og føttene er nå mye bedre enn det jeg selv hadde forutsett. Kun 3 uker etterpå!

LES OGSÅ: Skritt for skritt går Kjell Arild seg til et bedre liv

Det hjelper med sunn fornuft og profesjonell hjelp

Vi med diabetes vet alt om dette med sår og sårbehandling, og hvor viktig det er å ta dette på alvor. I alle fall i teorien. Jeg må nok innrømme at jeg er en fyr som tar litt lett på dette og regner med at det ordner seg til slutt.

Denne gangen brukte jeg vettet og gikk til legen for hjelp. Eller, for å si det som det er; det ble bråstopp og jeg hadde ikke noe valg. Det var vondt og det var blod involvert.

I fremtiden kommer jeg nok til å senke terskelen for å søke hjelp med sår. Jeg er imponert over hvor fort føttene mine ble reparert med profesjonell hjelp.

Jeg har også lært meg at jeg må ta mer pauser og samtidig lufte føttene mine, slik at de får tørket opp underveis på mine dagesetapper.

klar for andre etappe

Til venstre: Slik så foten ut 16 mai. Til høyre: Slik så foten ut 4 juni. Foto: Kjell Arild Ueland.

LES OGSÅ: Når tok du vare på føttene sist?

Klar til å sette i gang med andre etappe av reisen

Endelig kan jeg nå komme i gang igjen. 11. juni hadde jeg satt som startdatoen for neste etappe nordover. Denne gangen fra Lillehammer til Trondheim.

Her følger jeg Pilegrimsleden og regner med at jeg kommer til å få et mer variert og behagelig underlag å gå på.

I tillegg har jeg klart å fjerne noen kilo fra sekken min. Når jeg nå legger ut på tur er derfor sekken min cirka 5 kilo lettere enn det den var.

Men, det mest spennende på denne etappen er at jeg skal ha med meg Stig på tur. Stig har Parkinsons og er en fyr som bokstavelig talt går på batteri.

For 2 år siden kunne han nesten ikke gå og fikk da operert inn elektroder i hjernen som sørger for at han i dag er en oppegående mann. Og nå har han altså bestemt seg for å gå Lillehammer – Trondheim i sammen med meg.

Det blir 3 spennende uker der vi 2 kronisk syke menn skal på tur og utveksle erfaringer og bli kjent med hverandres kroniske sykdom. Og ikke minst ta hensyn til hverandres utfordring på tur. Dette blir spennende og lærerikt!

Lurer du på hvordan eventyret har vært hittil? Her kan du lese om Kjell Arilds første etappe fra Lindesnes til Hønefoss som besto av en lang rekke motbakker.

Følg gjerne reisen på min personlige blogg; Kjellarild.no.

Del: