Med diabetes i ekstremvarme – del 1

Kristi Herje Haga
Kristi har hatt diabetes siden 2009. Hun er mamma til to gutter – Oliver (født i 2004) og Martinus (født i 2009). Kristi er opptatt av hvordan trening og kosthold positivt påvirker hennes mestring av diabetes.

I sommer har jeg gjort meg en ny erfaring når det gjelder hva som påvirker min diabetes. Jeg visste fra før at blodsukkeret og energien min påvirkes av varmen, men ekstremvarme ga meg en ny erfaring som jeg tar med meg videre.

Jeg er glad i å reise til varmen og gjør det flere ganger i året. Som regel drar jeg på vår og høst. Jeg har så og si aldri dratt til varmere strøk midt på sommeren etter jeg fikk diabetes. I år ombestemte jeg meg brått når det gjaldt sommerferie og bestilte en spontantur til Tyrkia midt i juli. Jeg var klar over at det kunne bli veldig varmt, men satset alt på å takle den utfordringen!

Varmt!

Det er ingen tvil om at det var varmt i Tyrkia. Med lave sommertemperaturer her hjemme var overgangen stor da vi landet klokken fem på morgenen og gradestokken viste 28 grader. Overgangen er selvsagt størst de første dagene og det tar noen dager å bli (litt) vant til varmen. På dagtid var det 40 grader i skyggen og i sola selvsagt mye varmere. Det var av og til et lite vinddrag, men stort sett kokte kroppen av varme når jeg lå i sola.

Les også: Mil etter mil med diabetes i bil

Ødelagt utstyr

Allerede første dagen gjorde jeg meg en erfaring. Jeg hadde med meg blodsukkerapparatet i veska som jeg hadde med til bassenget. Denne ble i en liten periode liggende i den stekende sola. Jeg passet på å måle blodsukkeret ofte og særlig når jeg følte det var føling på gang. Temperaturen var blitt skyhøy i veska mi, og blodsukkerapparatet streiket da jeg skulle måle. Det stod i vinduet på apparatet at kassetten var ødelagt. Heldigvis hadde jeg med meg både flere kassetter og et ekstra apparat (det som var utsatt for varme var ikke ødelagt, kun kassetten måtte byttes).

Temperaturen var blitt skyhøy i veska mi, og blodsukkerapparatet streiket da jeg skulle måle.

Insulin i kjølebag

Etter denne hendelsen skjønte jeg at jeg måtte oppbevare utstyr og insulin utenfor direkte sol og varme. Når vi lå ved bassenget lot jeg alt ligge på hotellrommet som var rett i nærhet. Var vi på tur eller ute og spiste, hadde jeg med meg alt i en liten kjølebag. Denne hadde jeg med meg fra Norge for å holde drikke og mat kald når vi var på farten. Kjølebaggen ble flittig brukt som veske i løpet av ferien! Kanskje ikke det lekreste tilbehøret til kjole, men helt nødvendig for en med diabetes.

Les også: Diabetes i varmen – Thomas gir deg sommertipsene

Utmattet

Ekstrem varme gjør noe med energinivået, uansett om du har diabetes eller ei. Du orker ikke så mye, og det blir mange timer på en solseng ved bassenget eller havet. Jeg vet ikke om det var på grunn av diabetes eller ei, men et par av dagene, da luften stod stille og det var som varmest, ble jeg utrolig kraftløs og matt. Dette til tross for at jeg lå i skyggen og badet ofte. Løsningen ble å legge seg på rommet med aircondition på fullt. Det hjalp, men jeg måtte ligge der noen timer for å kjøle meg ordentlig ned. Heldigvis ville barna også ha en pause fra sol og bad midt på dagen, og løsningen ble derfor en familiesiesta på rommet!

Kanskje ikke det lekreste tilbehøret til kjole, men helt nødvendig for en med diabetes.

Les også: Med blindpassager i bagasjen – å reise med diabetes. 

Del: