Mentaltrening ble min redning │Del 2
Å få hjelp er skummelt, men det har endret livet mitt. Hvem hadde trodd at en mentaltrener skulle gi meg mer kontroll på diabetesen enn noensinne?
I mitt forrige innlegg (som du kan lese her) fortalte jeg om hvordan en lang periode med depresjon påvirket både selvfølelsen og diabetesen min, og at jeg endelig tok mot til meg og kontaktet en mentaltrener.
Svaret jeg fikk gjorde meg optimistisk. Hun hadde virkelig troen på at hun kunne hjelpe meg, og hun virket så engasjert. Samtidig brukte hun eksempler fra sitt eget liv, noe som gjorde at jeg ikke følte meg mislykket i forhold til henne.
LES OGSÅ: Å alltid være nummer 2
Hun ga meg trygghet – i kakao og bananer
Før første time var jeg nervøs og blodsukkeret mitt stupte etter hvert som det nærmet seg. Noe som alltid skjer hvis jeg gruer meg. Jeg spiste og spiste, samtidig som jeg prøvde å slappe av. Sendte damen en melding, og forklarte henne situasjonen og at jeg var redd jeg måtte avlyse. Det var ikke et problem, og dersom jeg ville gi det en sjanse likevel, hadde hun både kakao og bananer på kontoret sitt.
Da roet jeg meg, og blodsukkeret steg i takt med at pulsen sank. Det ble ikke noe behov for verken kakao eller banan. Hun ga meg den tryggheten jeg hadde behov for.
Jeg har ikke hatt en eneste kraftig føling det siste året, og det er en stor opptur for meg.
Jeg lærte å forstå meg selv
Timen var innholdsrik. Jeg fortalte litt om mine problemer, og hun fortalte hvordan hun ville bruke sine erfaringer til å hjelpe meg. Jeg fikk noen øvelser jeg skulle gjøre flere ganger om dagen. Og ved hver time lærte jeg noe nytt.
Hun hjalp meg med å bli ordentlig kjent med meg selv. Hun var flink til å visualisere ting, noe jeg også ble. Hun brukte farger til å symbolisere ulike følelser og tanker. Hun lærte meg om ulike personlighetstyper, hvorfor jeg var som jeg var, og hvorfor jeg tenkte som jeg gjorde. Vi brukte også mye tid til å finne ut av hva jeg ønsket for fremtiden, hva mine mål var og hvorfor, deretter la vi planer for å oppnå målene.
Et av målene var å bruke mine erfaringer i forhold til diabetesen til noe nyttig. Jeg har alltid ønsket å skrive for å fortelle andre at de ikke er alene, noe jeg har oppnådd med hjelp fra Roche og Lev med diabetes. Det er jeg veldig takknemlig for.
LES OGSÅ: Ikke la diabetesen stoppe deg
Aldri hatt bedre kontroll over diabetesen
I et halvt år gikk jeg hos henne fast. I ettertid har jeg vært hos henne tre ganger, for litt påfyll i vanskelige perioder, og før eksamen. Jeg har da på nytt fått kontroll over tanker og følelser, og jeg føler meg aldri mislykket lenger. Selv ikke når jeg møter motgang lar jeg de negative tankene ta overhånd.
Foto: Marte Haaje Jacobsen.
Eksamensnervene har jeg fortsatt bare delvis kontroll over, men nå ser jeg at det er ikke verdens undergang om en eksamen går dårlig. Det kommer flere muligheter.
Det viktigste av alt er at jeg har aldri hatt det bedre med diabetesen. Jeg føler endelig at jeg har kontroll, selv i situasjoner hvor jeg er ekstremt nervøs eller frustrert, hvor jeg tidligere har fått kraftige følinger. Blodsukkeret er lettere å kontrollere, og jeg kjenner kroppen min på en helt annen måte. Jeg har ikke hatt en eneste kraftig føling det siste året, og det er en stor opptur for meg. Takket være teknikker for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Takket være at jeg turte å tenke utenfor boksen.
Å få hjelp er skummelt. Og hjelp fra en mentaltrener setter deg i ubehagelige og nye situasjoner, men for meg har det endret livet mitt. Og med disse teknikkene i bagasjen, er jeg litt takknemlig for at jeg gikk på en smell i ung alder, slik at jeg måtte lære på den harde måten. Lære på den harde måten hvordan jeg skulle få det bedre – og få en bedre fremtid med lavere prestasjonsbehov, og viktigst av alt – en stabil diabetes.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
