Dette er min vei til et bedre blodsukker

Dette er min vei til et bedre blodsukker

Tone Liabø
Jeg er ei 23 år gammel jente fra Singsås, driver aktivt med hest og sprangridning ved siden av veien til å finne et passende yrke. Fikk diabetes type 1 i en alder av 12 år, og senskaden polynevropati i begge bein i 2012. Aktiv, jordnær og oppegående jente som også elsker å uttrykke meg gjennom tekst og bilder. Min visjon er å vise at Diabetes ikke skal være en hindring for mål og drømmer her i livet, og inspirere andre til å tørre å gå utenfor sin komfort-sone.
Publisert første gang: 02.12.16 | Sist redigert: 19.04.18
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Ved å sette mål i livet, har vi noe å jobbe for. Har du tenkt over at diabetes og målsetting har en stor sammenheng, og kan gi deg en lettere hverdag og et bedre blodsukker?

Annonse

Diabetes er en sykdom som behandles i stor grad av pasienten selv, gjennom hele livet. Sykepleiere og leger er til god hjelp dersom man finner noen som virkelig ser deg som person, dine utfordringer og plager. Og som når frem til deg.

Man kan gå til en hvilken som helst lege eller sykepleier, med all verdens erfaring, uten å forlate rommet med følelsen av lærdom eller hjelp. Nettopp fordi det handler mye om samarbeid og kontakt. Kontakten går ikke fra lege til pasient. Den skal gå begge veier. Vi har nok alle følt på dette med å ikke bli hørt eller sett, en eller annen gang på besøk hos sykehuset eller legekontoret.

Beskyttelsesmodus

Selv kommer jeg i et slags beskyttelsesmodus dersom jeg ikke føler meg komfortabel. Jeg slår meg rett og slett av. Om legen sier med strenge ord at HbA1c ikke er bra nok, og at slik og slik skal det gjøres – uten å faktisk grave litt dypere i problemene og utfordringene. Da finner jeg det meget vanskelig å åpne meg og ta til meg de rådene som gis.

Rådene er ofte de samme; måle ofte, regne ut og sette riktig insulindose. Følelser, stress og tanker er noe som sjeldent har blitt tatt opp hos mange leger for min del. Men til slutt fant jeg både en fastlege og diabetessykepleier som nettopp gjorde dette. Plutselig ble alt mye lettere. Vi fikk et samarbeid, og diabetesen ble lettere å holde under kontroll.

For hver legetime, satte vi et kortsiktig mål for neste gang – noe å jobbe mot.

Annonse

LES OGSÅ: Min reise til bedre blodsukkerkontroll

Kranglete blodsukker

Etter elleve år med diabetes, har jeg de siste årene endelig innsett at det er mine valg og vaner i hverdagen som styrer blodsukkeret. Som person er jeg en blanding av vanemenneske og en som tar ting litt på sparket. Jeg liker at ting skjer, men jeg trives aller best i trygge omgivelser hvor jeg til en viss grad har kontroll.

Å stå opp til samme tid om morgenen, sette insulin til samme tid, spise mye av det samme til frokost og kveldsmat, gjøre de samme aktivitetene og reise på jobb til samme tid. Dette er faktorer som spiller en stor rolle for hvordan jeg regulerer blodsukkeret.

LES OGSÅ: Mer stabilt blodsukker med riktig valg av karbohydrater

Med et godt fastende blodsukker før frokost og en frokost som inneholder mengder karbohydrater jeg kjenner til. Da vet jeg hvor mange enheter jeg skal sette i magen for å ha en god sjanse til å fortsatt ha et fint blodsukker til resten av morgenen.

Likevel kan blodsukkeret være litt kranglete. Enten ved å bli litt for lavt eller litt for høyt. Nettopp fordi det påvirkes av hvor mye søvn jeg har fått den natten. Hvor stresset jeg er på morgenen eller om kroppen har gått på høygir forrige dag (adrenalin).

Vaner eller valg?

Mennesker tar utrolig mange valg i den vanlige hverdagen. Blant annet hvordan vi velger å ta fatt i dagen, hvordan vi skal kle oss, hva vi skal spise og hvor mye, trening og treningsmengde, hva vi skal kjøpe på Kiwi og hva vi skal se på TV. De valgene vi tar, er gjerne valg som kommer av vaner. Klarer vi å kontrollere den daglige tankegangen, kan vi klare å snu vanene.

Er det så lurt å kjøpe den lille sjokoladen, eller energidrikken etter jobb? Er det greit å ta en ekstra røyk, snus eller cola denne uken fordi du er sliten og føler du «må»?  Tenk litt over det – de små valgene du tar, kan fort bli til en vane.

Foto: Tone Liabø

Foto: Tone Liabø

Kortsiktige mål i hverdagen

Å ha kortsiktige mål, har for meg vært en stor del av hverdagen i mange år. Ikke fordi jeg er flink til å være politi over blodsukkeret mitt, men fordi jeg har en brennende interesse for hest og konkurranseridning.

Med hest og konkurranseridning, er man nødt til å sette seg både korte og langtiktige mål, nettopp for å kunne løse problemer og strekke seg lengre i den lille hverdagen. Å bruke denne egenskapen ved å sette seg kortsiktige mål i mitt liv med diabetes, gjør jeg det lettere for meg selv å snu mine vaner til det bedre. Og blant annet gjøre det lettere å ta disse valgene.

Alle kan si at «i dag skal jeg begynne å spise sunt og trene», men hvor mange gjør det? Hvor mange klarer å gjøre det til en vane? Dette handler litt om hvor målrettet man er. Problemet for de fleste er at resultatene ikke kommer på dagen, uken eller måneden.

Vi vil alle ha resultatene fort! Skal man få kontroll på diabetesen, skjer det ikke over natten. Det tar tid, krever mye arbeid og handler i aller største grad om hverdagen og de valgene vi tar.

LES OGSÅ: Hvordan leve symptomfritt med diabetes type 1?

Dette fungerer for meg

Et kortsiktig mål som fungerer for meg, kan for eksempel være det å senke HbA1c til neste besøk hos diabetessykepleier. Dersom jeg ikke klarer resultatet jeg ønsker, må jeg jobbe hardere. Selv om det er som å bli pisket i ansiktet med en bjørkegrein når man ser at blodsukkeret ikke er der man ønsker.

Man må bite i det sure eplet, og se hva man kan gjøre bedre i hverdagen – en bitteliten endring kan ofte gjøre store endringer. Det er du som setter dine kortsiktige mål, enten for hver dag eller en liten time. Kanskje du klarer å yte bedre på jobben i dag? Bruke mindre penger? Stå opp tidligere eller legge deg tidligere?

Langsiktige mål – en lang og tøff vei

Med langsiktige mål, setter man seg selv på prøve. Et langsiktig mål kan få de kortsiktige målene til å virke veldig små og ubetydelige, selv om de korte faktisk er de mest betydningsfulle. For meg er et langsiktig mål like viktig som de korte – de gir meg motivasjon. Det å kjenne smaken av å lykkes, enten i livet, med en idrett eller diabetesen, gir enormt mye viljestyrke og motivasjon.

Kan du se for deg at du har kommet i mål, har du en større sjanse til å klare det, enn om du aldri kan se for deg at nettopp du står på øverst på pallen, mottar en stor pris, får heder og ære, eller «bare» rosende ord fra din diabetessykepleier, 2 år etter at du kom inn med for høy HbA1c.

Et langsiktig mål gjør at de tunge dagene hvor de dårlige valgene du tok, ikke er verdens undergang. Du hever hodet og fortsetter mot målet. Svelger den tunge klumpen, og åpner sinnet for den positive tankegangen. Du kommer til å feile underveis. Målet er der likevel – et mål skaper du selv, du velger selv veien du vil gå for å komme dit og hvor lang tid det skal ta.

Et mål man kan se og føle på

Har jeg et mål å jobbe for, blir det lettere for meg å arbeide hardt. Et viktig mål i livet med diabetes, kan være så enkelt for andre som å være friske nok til å beholde førerkortet. Diabetes og førerkort krever mye – man skal godkjennes og det er små marginer for å miste førerkortet.

Følinger, uheldige hendelser og medisineringer spiller en viktig rolle for om man får beholde retten til å kjøre bil, og hvor lenge. Et langsiktig mål med førerkortet, kan gi et ekstra spark i rumpen for å bedre blodsukkeret, dersom man ikke finner andre mål ved hverdagen eller langt fram i tid som man virkelig kan se eller føle på.

Andre mål man kan se for seg, er diabetes og skolegang – får du ikke bedre HbA1c, gir ikke foreldrene dine deg tillatelse til å flytte langt hjemmefra for å gå på drømmeskolen, fordi du ikke har god nok kontroll enda. Vi kan også se på graviditet og barn som et mål – et svangerskap med diabetes, skal være nøye fulgt med, for både barnet ditt og deg som mor.

Det er en fare for barnet med dårlig regulert diabetes, og bør være for alle kvinner et mål i seg selv å gi barnet et trygt svangerskap.

Belønn deg selv

Et mål kan føles så fjernt og umulig, det er derfor viktig å belønne seg selv når man oppnår de små målene. Kanskje du kan belønne deg selv med en bedre middag? Eller en tur til det lokale spaet som er så godt omtalt? Eller kanskje du kan ta din en egen «meg-kveld», hvor du slapper av med det du liker aller best. Prioriterer deg selv for en gangs skyld.

Husk å si til deg selv – jeg har vært flink! Kjenn på den sterke følelsen av stolthet, uansett hvor lite målet ditt har vært. Et mål er noe man skal se frem til, noe å glede seg mot og over når man endelig er der. Er målet nådd, setter du nye mål, mål som er enda vanskeligere å nå – men føles enda mer givende å oppnå.

Kanskje har du til slutt en HbA1c som er i nærheten av et menneske med fullt fungerende bukspyttkjærtel?

Gi deg selv en utfordring akkurat nå, i dag, i morgen eller til det kommende året. Sett deg et kortsiktig og et langsiktig mål – hold øynene på målet og smak på seieren underveis. Plutselig har du oppnådd noe du følte var umulig, og plutselig har du mer kontroll.

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
Registrer for nyhetsbrev
2.5/5 2 tilbakemeldinger
Del: