Lavkarbo til besvær – Når kroppen stritter imot

Minchen David-Andersen
Jeg er Minchen David-Andersen, er 23 år gammel og studerer økonomi og administrasjon i Bergen. Jeg har hatt Diabetes Mellitus i 17 år. Ved siden av dette har jeg en megoblastisk tiaminresponderende anemi. Jeg vil skrive litt om hvordan min diabetes utviklet seg og hvordan prosessen gikk frem. Vil skrive om hvordan det er å leve som ung person med diabetes.

Jeg spiste lavkarbo og var så fornøyd med å sette lite insulin. Endelig følte jeg at jeg gjorde noe riktig. Så begynte blodsukkeret å svinge drastisk…

Et kosthold med lite karbohydrater har mange positive utfall. For meg har et slikt kosthold bidratt til mer energi, bedre søvn, lavere Hba1c og et svært lite behov for korttidsvirkende insulin.

Det jeg ikke har vært klar over er at når kroppen begynner å forbrenne fett fremfor karbohydrater, dannes det ketoner i urin og blod. Ketonutskillelse styres i hovedsak insulin og glukagon.

Mitt behov for insulin har vært så lavt over en lengre periode at kroppen har spist av sitt eget fett og dermed dannet ketoner. Jeg som var så fornøyd med å sette lite insulin og følte at jeg endelig hadde gjort noe riktig i henhold til diabetesen.

LES OGSÅ: Kjenner du igjen tegnene på syreforgiftning?

Drastiske blodsukkersvingninger

For en stund siden begynte blodsukkeret mitt å svinge drastisk. Verdiene lå på mellom 15 og 22 mol. Jeg skjønte svært lite, siden blodsukkeret mitt har vært så stabilt den siste tiden.

Uavhengig av hvilke doser jeg satte og hva jeg spiste, ville ikke blodsukkeret ned. Jeg bestemte meg for å dra til legevakten for å finne ut hva som var galt.

Jeg kommer til å fortsette med et kosthold med lite karbohydrater, men fokusere mer på kvaliteten fremfor kvantiteten ved valg av karbohydrater.

Høye utslag av ketoner

Blodprøver og en urinprøve viste et utslag av ketoner++, noe som er ganske mye. Jeg ble videre sendt til Haukeland hvor jeg skulle overvåkes i 2 døgn. Mange blodprøver, urinprøver og drypp ble tatt og satt.

Selv er jeg redd for sprøyter, riktignok med unntak av mine egne, og pulsen og hjertefrekvensen min viste unormalt høye verdier. Selv tror jeg dette skyldes at jeg var veldig redd da jeg var innlagt og dette bidro til høy puls. Jeg ble liggende med EKG i flere timer for å kartlegge mine høye verdier.

Jeg var stadig tørst, hadde hyppig vannavlating, hjertebank og hoste. I tillegg preget slapphet meg. Det var hyperglykemi jeg hadde fått. Et høyt blodsukker over lengre tid er svært utmattende.

Heldigvis fikk jeg god behandling på Haukeland sykehus. Etter et døgn ble verdiene noe mer akseptable, selv om de fort gikk opp igjen. Jeg spurte flere ganger hva som hadde bidratt til hyperglykemi. Og jeg ble fortalt at en inflammasjon hadde mest sannsynlig rammet meg.

Den siste dagen på Haukeland kom den fjerde legen med en brukbar konklusjon på denne plutselige episoden. Både urin-og blodprøvene mine viste høye utslag av ketoner. Verdiene viste heldigvis ikke syreforgiftning.

LES OGSÅ: Dette er diabetes type 1

Kvinne i sengen trøtt og frustrert, kledd i hvitt

Må spise mer karbohydrater

Det jeg har lært er at det var bra jeg tok dette såpass alvorlig og faktisk dro til legen. Spesielt siden de senere komplikasjonene kunne ha blitt verre. Det viser seg at jeg er avhengig av å sette en viss mendge insulin slik at lagerene blir fylt opp. For å kunne sette insulin må jeg spise mer karbohydrater.

Jeg kommer til å fortsette med et kosthold med lite karbohydrater, men fokusere mer på kvaliteten fremfor kvantiteten ved valg av karbohydrater. Jeg har lært ”leksen” min av det som har skjedd, og håper at dette er siste gangen.

LES OGSÅ: Dette bør du kunne om behandling av insulinsjokk

Del: