Fant kjærligheten på Lev med diabetes sin Facebookside

Fant kjærligheten på Lev med diabetes sin Facebookside

Bidragsytere
Dette er innhold laget av forfattere fra vårt internasjonale nettverk.

Det hele startet en morgen jeg våknet med svært høyt blodsukker, og jeg søkte råd på sosiale medier. Lite visste jeg at dette skulle føre meg rett inn i kjærlighetens armer.

Jeg våknet uvel og svimmel en sommermorgen, med blodsukker på over 27. Jeg har diabetes type 2, og ettersom dette var første gang på 16 år at sukkeret mitt ble målt så høyt, ble jeg litt redd. Derfor skrev jeg et spørsmål inne på Facebook-gruppa til Lev Med Diabetes.

Jeg spurte om det var vanlig med slike uvel- og svimmelhetsfølelser ved så høyt blodsukker. Problemet var at jeg hadde glemt å ta tablettene mine dagen før, samtidig som en nabo tilbød meg å smake på en ny drink jeg ikke hadde smakt før. Drinken var nok i søteste laget for meg.

LES OGSÅ: Diabetes og dating: «Du er så søt at du gir meg diabetes»

Fikk mange gode tips, men én skilte seg ut

Senere fikk jeg mange gode svar fra flere som kjente seg igjen i dette. Mange ga meg tips om hva jeg skulle gjøre. Blant annet mannen som senere skulle bli min kjæreste. Han kom med flere tips, og ble en gjenganger i flere svar gjennom innlegget jeg delte på Lev Med Diabetes.

Blodsukkeret sank gradvis igjen, og innen 17-tiden hadde det gått ned til et akseptabelt nivå. Jeg begynte da å føle meg litt mer normal.

De neste dagene la jeg merke til at denne mannen hadde flere vettuge svar, til flere enn bare meg. Dermed bestemte jeg meg for å kikke litt på profilen hans på Facebook. Jeg fant flere likheter mellom ham og meg; begge hadde diabetes type 2, men han brukte insulin, det gjorde ikke jeg. Vi er begge enke/enkemann og vi har samme sans for både humor og musikk.

Jeg så at han var en del år eldre enn meg, men jeg var bare ute etter litt vennskapelig prat og chatting, så jeg tenkte ikke noe videre over det.

 Vi var begge veldig spente på å møtes – hva om det ikke funket? Tenk om vi ikke likte hverandre?

Prat til langt på natt

Etter noen dager tok jeg mot til meg og kontaktet ham på chatten på Facebook. Han svarte med det samme, og vi chattet sammen i flere timer hver kveld. Det ble ofte sent, noen ganger tre på morgenen før vi sluttet. Jeg ville ikke snakke i telefonen før vi ble bedre kjent, ettersom jeg var litt sjenert.

Etter nesten to uker med chatting hver kveld, ble vi enige om at han skulle ringe meg en fredags kveld. Vi snakket i mange timer, både den kvelden, lørdagskvelden og på søndagen.

Søndag kveld skrev han at han hadde blitt glad i meg, og jeg gjengjeldte hans følelser. Den påfølgende fredagen fikk jeg besøk, og ettersom det tar 2 1/2 timer å kjøre til hverandre, ble det helgebesøk.

Vi var begge veldig spente på å møtes – hva om det ikke funket? Tenk om vi ikke likte hverandre?

Jeg var fast bestemt på at jeg skulle leve resten av livet alene, men heldigvis kom kjæresten min og forandret mitt syn på singellivet! Nå kan jeg ikke tenke meg et liv uten ham!

LES OGSÅ: Har type 2 diabetes – fikk skremmende føling

Har hjulpet meg å få kontroll på blodsukkeret

Vi fant fort ut at det var ikke noe problem. Jeg visste med en gang jeg så ham at dette var det rette for meg. Vi var som gamle kjente, og helgen var kjempekoselig. Etter det har det vært besøk enten hos ham eller meg, annenhver helg, og det blir bare bedre og bedre for hver gang!

fant kjærligheten på lev med diabetes

Illustrasjonsfoto: Pexels.

Vi har vært sammen i 7 måneder nå, og forholdet blir bare sterkere og sterkere. Han har hjulpet meg veldig mye med diabetesen min.

Etter å ha hatt ukontrollert blodsukker i 16 år, har jeg nå fått insulin. Jeg fikk prøve litt hos ham en gang, og det var som natt og dag, funket kjempefint, så da gikk jeg til min lege og forlangte å få insulin, både korttids og langtids. Det fikk jeg utskrevet med en gang, og har gått fra langtidssukker på 8.7 til 6.7 i løpet av måneder.

LES OGSÅ: Kjenner familien din til disse faktaene om blodsukkeret?

Vi har begge mistet en vi elsket

Jeg har hatt litt problemer med datteren min som ikke helt kan akseptere kjæresten min. Hun er 16, og hun er redd for at jeg skal glemme at hun også hadde en far. Men det at både jeg og kjæresten min har mistet den vi var glad i, gjør at vi kan prate om fortiden og de som er borte, uten at vi blir sjalu eller irriterte på hverandre.

Vi aksepterer at begge har mistet en kjær person, og gjør det beste ut av det vi har nå.

Jeg er så glad for at jeg fikk så høyt blodsukker akkurat den dagen kjæresten min var innom på siden og bestemte seg for å svare! Jeg var fast bestemt på at jeg skulle leve resten av livet alene, men heldigvis kom kjæresten min og forandret mitt syn på singellivet! Nå kan jeg ikke tenke meg et liv uten ham!

Når fuglen forlater redet

Vi bor ganske langt fra hverandre nå, men i fremtiden håper jeg at vi kan forandre litt på det. Jeg må ta hensyn til min datter, mens hun enda er under mitt tak og er under utdannelse. Likevel vet jeg at det kommer en dag når hun finner sin egen vei i livet. Da kan jeg begynne å fortsette med mitt liv, og håper det blir sammen med ham!

Har du en historie du vil dele med oss? Skriv gjerne i kommentarfeltet under, så tar vi kontakt med deg. 

0/5 (0 Reviews)
Del: