Et fornuftig kosthold – hvor vanskelig kan det være?
Dersom du skriver «diabetes» i søkefeltet på Google, er det én ting artiklene har til felles – råd om kosthold. Men er det virkelig bare så enkelt?
Vi kan lese side opp og side ned om behovet for et sunt kosthold, og hvordan dette påvirker blodsukkeret. Dette er naturlig, men en ting mange ikke forstår – diabetes er så mye mer enn bare kosthold.
I disse dager har jeg inntrykk av at alle har en mening om hva som er riktig å spise, og hvorfor det er nettopp det de spiser som er det riktige. Dette gjelder foreldre, besteforeldre, venninner, og naboen du treffer på butikken.
Denne debatten har jeg valgt å droppe for lenge siden. Jeg har ikke nok kunnskap til å argumentere for hva som er det beste for alle andre. Jeg har derimot nok kunnskap til å argumentere hva som er det beste for meg. Både for å opprettholde et stabilt blodsukker, og for at humøret generelt skal være på topp!
LES OGSÅ: – Den største misforståelsen er at man tror alle med diabetes bør spise det samme
Stort fokus på kosthold
Målet mitt er å spise variert og sunt i hverdagen, men kose meg litt ekstra i helgen, med et kakestykke, et glass vin eller lignende. Min versjon av en gylden middelvei.
Jeg har også et mål om å spise minimum fire ganger om dagen, helst fem hvis det er mulig. I hverdagen er dette utfordrende, men det lar seg gjøre med litt planlegging og forberedelse kvelden i forveien.
Men i perioder er matlysten dårlig og sulten inntreffer sjeldent, noe som selvfølgelig går ut over hvordan mat prioriteres. Da unner jeg meg kanskje litt ekstra godt, eller dropper helt å spise kveldsmat.
Alt fokus på mat og viktigheten av et fornuftig kosthold hos med diabetes har gjort at jeg har fått et delvis problematisk forhold til det. Vi får som ny-diagnostisert beskjed om hvor viktig det er å spise langsomme karbohydrater hver tredje time. Vi skal spise lite, men ofte. Noe som selvfølgelig er optimalt i teorien. Men ofte vanskelig å gjennomføre i praksis.
Vanskelig forhold til kropp, diabetes og mat
Som 14 åring fikk jeg beskjed om at jeg var noen kilo for tung, og diabeteslegen min ønsket at jeg skulle møte en ernæringsfysiolog. Da ble forholdet mellom mat og diabetes vanskelig. Frem til jeg ble diagnostiert var jeg normalvektig, familien min har alltid vært normalvektige, og vi har hatt et normalt norsk kosthold.
Foto: Pexels.
Moren min ble med på møtet med ernæringsfysiologen. Vi forsøkte å forklare hvorfor kroppen var som den var, og at altfor mange lave blodsukker over lengre tid hadde medført vektoppgang – noe som ikke ble hørt. Jeg forklarte at jeg spilte fotball flere ganger i uken, og var aktiv som alle andre på min alder – men hos eksperten fikk vekten all fokus. Jeg ble lei.
Sommeren etter var jeg innlagt med lavt blodsukker, og var jeg så lei av mat og det fokuset alle hadde på det, at jeg rett og slett ikke orket å spise. Kroppen var sliten og hodet lei. Dette resulterte i en vektnedgang på 10 kilo på 4 uker. Dette skjedde selv om jeg ikke bevisst prøvde å gå ned i vekt. Da ble jeg heldigvis hørt, og jeg la på meg like raskt igjen.
Men tankene om å være for tung har vært med meg siden den gang, og noe jeg fortsatt føler er et sårt tema.
LES OGSÅ: Ekstra fordommer som overvektig
Det viktigste er å prøve
Jeg har likevel prøvd å gjøre så godt jeg kan, og en skikkelig innsats har blitt nedlagt de siste årene. Jeg har studert i flere år, og har hatt alt ansvar for blodsukker og kosthold på egenhånd. Derfor har jeg også fått et mer naturlig forhold til det.
For de fleste er det i en hektisk hverdag ofte nødvendig å ta lettvinte løsninger. Dette går som regel utover kostholdet, og deretter samvittigheten for å ha kastet i seg mat som ikke er bra for verken kropp eller sinn. Tanker jeg ofte har.
For oss med diabetes har som sagt kostholdet mye å si for hvordan blodsukkeret oppfører seg, og ikke minst hvordan kroppen reagerer. Og enkle løsninger kan få konsekvenser i mange timer. Derfor har mitt hensyn til dette blitt betraktelig bedre med årene.
LES OGSÅ: «Hun som er så stor kan umulig ha diabetes type 1»
Dårlig appetitt på morgenen
Selv har jeg aldri vært glad i frokost, da matlysten aldri er på topp tidlig om morgenen. Likevel vet jeg at kroppen trenger energi ved dagens start.
Havregrynsgrøt – som ofte omtales som «supermaten alle elsker» — har jeg ikke spist siden jeg var liten, fordi det vokser i munnen og konsistensen kan assosieres med lim. Og brødskiver føles tørt og lite fristende når klokken er 06:30. Derfor har jeg prøvd å finne andre måter å få i seg næring på, når matlysten ikke er på topp.
Hjemmelaget knekkebrød er en favoritt, men det tar ofte lang tid å steke. En ny favoritt er en oppskrift jeg fikk av ei venninne for en tid tilbake – havregrynspannekaker.
Hvordan føler du at du håndterer kostholdet ditt?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
