Verdensmester i dårlige vaner
Er du som meg og sliter med dårlige vaner? Jeg tror ikke jeg er en typisk jente med diabetes. Eller kanskje tar jeg helt feil? Jeg prøver konstant å bli flinkere til å takle det å ha diabetes.
Jeg har mye å bli bedre på. For eksempel har jeg ikke druesukker eller noe søtt med meg hver gang jeg går ut, noe som jeg burde ha.
Jeg sjekker ikke blodsukkeret to timer etter hvert måltid eller insulinsetting. Jeg spiser ikke bare sunne matprodukter. Jeg spiser nøyaktig det samme som de rundt meg, selv om mange ønsker å tro eller håper at det er annerledes.
Dette gjelder gjerne nær familie eller venner som fortsatt tror at usunn mat er farlig for meg. Noe jeg korrigerer med å si at det ikke er, så lenge jeg setter riktig mengde insulin.
LES OGSÅ: Humor gjør det lettere å leve med diabetes
Setter meg daglige mål
Jeg føler jeg vet det meste om diabetes og hva som trengs for å leve et bra og friskt liv med sykdommen. Det er en annen sak å klare det. Jeg setter meg daglige mål i et forsøk på å håndtere sykdommen bedre, men det er ikke alltid jeg klarer å gjennomføre disse. For eksempel ønsker jeg å:
- Spise sunnere måltider
- Trene regelmessig
- Være flinkere til å måle blodsukkeret og utføre hyppige kalibreringer på insulinpumpen
- Være flinkere til å beregne insulindose og sette det til hvert eneste måltid
- Ta sykdommen mer seriøst og erkjenne at dette er en kronisk tilstand. Jo tidligere gode vaner setter seg, jo bedre er det for helsen min.
LES OGSÅ: Boost treningsgleden
Skaper uvaner for meg selv
Jeg er verdensmester på å tilegne meg dårlige vaner. Det å få en ny uvane er som en vane for meg – om jeg kan si det sånn. Mental helse har en mye mer sentral rolle i takling av diabetes enn det jeg hadde sett for meg. Alt handler om riktig innstilling og indre motivasjon for å kunne beherske en uforutsigbar, irreversibel sykdom.
Jeg lurer fælt på hvorfor det er en så stor utfordring for meg å oppnå denne motivasjonen, selv om det tross alt har gått 3 år. Jeg tror det skyldes en blanding av at jeg vil være selvstendig, med den innstillingen at jeg vil «klare meg selv», og at jeg er frisk i nåtiden = naiv.
LES OGSÅ: Hvordan leve symptomfritt med diabetes type 1?
Ingen har en «perfekt» diabetes
Kanskje denne innstillingen ikke er så uvanlig, jeg vet ikke om flere føler det på samme måte som meg. Jeg tror det finnes personer med diabetes som er kjempeflinke til å takle og håndtere sykdommen, og så finnes det de som ikke er så flinke eller motiverte.
Diabetes er en individuell sykdom, og man takler den forskjellig. Det er vel ingen som har en «perfekt» diabetes, som lever livet på skinner uten at diabetes skaper noen form for hindringer.
Men det er kanskje noen som prøver hardere enn andre å oppnå et stabilt blodsukker og som lykkes i større grad. Sjansen er stor for at dette skyldes innstilling og riktig tankesett.
LES OGSÅ: Nei, det er ikke bare en fasit for hvordan man kan leve godt med diabetes
Se på oppturene
Å bli bevisst disse tingene er en hjelp for meg i å finne ut av hvordan jeg kan bli flinkere med min diabetes. Jeg finner ut av hvor jeg skal begynne og må lære å ta en dag av gangen. Jeg tror en essensiell del av det å mestre diabetes er å ikke la tilbakefallene trekke deg nedover; én dag med høyt blodsukker går fint.
Man må bare prøve å gjøre det bedre neste dag, og glede seg med de små oppturene og fremskrittene. Dette er i alle fall en motivasjon for meg, som er en litt annerledes person med diabetes.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
