Har jeg fått min første diabeteskomplikasjon?
Noe av det første jeg ble advart mot, og redd for, da jeg fikk påvist diabetes type-1 for 14 år siden, var risikoen for senkomplikasjoner. Det å få en kronisk autoimmun sykdom fører gjerne med seg mer trøbbel enn bare selve diagnosen. Til tross for at jeg ikke er mer enn 31 år, begynner jeg å merke slitasje på kroppen etter hva diabetesen har påført meg. Jeg lurer på om ikke jeg har fått min første diabeteskomplikasjon.
Omtrent samme natt som jeg fikk påvist diabetes følte jeg at det forsvant en slags gnist i meg. Jeg hadde gått lenge med symptomer og en uoppdaget diagnose, men fikk likevel blodsukkeret under kontroll relativt raskt. Selv om jeg kunne kategoriseres som “frisk” etter forholdene, kjente jeg ikke helt igjen meg selv på innsiden. Jeg var sliten på en helt annen måte enn før. Fikk liksom aldri tilbake overskuddet og kjente meg stort sett langt mer tung i kroppen enn før jeg fikk sykdommen. Jeg var toppidrettsutøver på den tiden, men mistet det ekstra “futtet” jeg hadde i kroppen og var kjent for å ha.
Etter mange år med diagnosen har jeg både erfart selv og lest mye om andre som sliter med fenomenet “diabetisk slitenhet”. En type utmattelse som er vanskelig å beskrive og diagnostisere, men som mange med diabetes likevel kan kjenne seg igjen i. Jeg har i mange år tenkt at det er den utelukkende grunnen til at jeg føler meg så sliten og stadig blir mer og mer utmattet. At det å overvåke blodsukkeret med sine svingninger og å passe på hva jeg spiser til enhver tid gjør meg ekstremt sliten både fysisk og mentalt. Etter en jevnlig kontroll av blodprøver har jeg imidlertid begynt å tenke at det kan være andre komplikasjoner ved diabetesdiagnosen som gjør meg både svimmel og tappet for krefter oftere enn normalt.
Lav blodprosent
Jeg har tidligere skrevet om og vært åpen om store utfordringer knyttet til trening og mat. Nettopp derfor har jeg alltid tatt blodprøver hyppig hos fastlegen, og har selv blitt flink til å tolke prøvesvarene og verdiene mine. Jeg har alltid hatt en del avvik fordi kroppen har vært hardt presset, men det jeg merker mest i det daglige er at jeg går rundt med et kronisk lavt hemoglobin – eller blodprosent om du vil. Løsningen på det problemet hos en frisk person vil gjerne være å sjekke status på nivåer av jern og B12-vitamin og eventuelt ta tilskudd av dette. Det hjelper ofte på hemoglobinnivået og utmattelsen man kjenner på. Hos meg derimot, er nivåene av både B12 og jern godt innenfor rekkevidde. Det er altså en helt annen årsak til den lave blodprosenten.
Redusert livskvalitet
Å ha lav blodprosent er ekstremt begrensende. Jeg orker langt mindre enn jeg burde ut fra den fysiske formen jeg er i. Jeg får lav respons på trening og opplever at jeg kan trene og trene og trene uten å bli i særlig mye bedre form. Faktisk blir jeg bare mer utmattet av ikke å gjøre store tilpasninger. Jeg er veldig mye svimmel og blir andupusten og tung i kroppen på en helt annen måte enn den “gode slitenheten” man kjenner på under fysisk aktivitet når jeg anstrenger meg. Det tar veldig lang tid å hente seg inn igjen etter trening og jeg føler meg generelt aldri helt restituert.
Jeg diskuterte alt dette med fastlegen min og har forsøkt “alt” ettersom hemoglobinnivået har vært lavt i mange år. Sammen har vi funnet ut at dette er en ganske vanlig komplikasjon eller tilleggsdiagnose til diabetes type-1. Uansett har vi ikke klart å finne noen magisk løsning på problemet, annet enn å gjøre tilpasninger. Tilpasninger som er svært vanskelig for meg som har vært vant med å leve i et høyt tempo med mye hard trening og aktivitet. Kroppen tåler ikke i nærheten av det samme lenger.
Det er slitsomt å føle seg så tung i hverdagen, aldri ha overskudd og kjenne at alt er et tiltak. Men det er en slags mekanisme i nervesystemet mitt fordi jeg gruer meg til å bli sliten av den minste lille ting. Trening og fysisk aktivitet hjelper, men jeg synes likevel det er veldig vanskelig å regulere ettersom det skal lite til før det bikker over og blir for mye av det gode. Jeg har konkludert med at dette nok er noe jeg må leve med resten av livet som følge av å ha en kronisk sykdom som diabetes, men sliter med å akseptere det. Jeg har lyst til å få til så mye mer enn kroppen faktisk orker og det er lite motiverende å vite at det sannsynligvis bare blir verre med årene.
Har du opplevd denne formen for slitenhet, utmattelse eller sjekket blodprosenten din? Det kan være lurt å vite for å gjøre nødvendige tilpasninger og å kunne leve best mulig med diabetes og alt det fører med seg.
LES OGSÅ: Kroppen min får mindre behov for insulin når jeg trener
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
