Kosthold: Slik fikk jeg kontroll på diabetesen

Kosthold: Slik fikk jeg kontroll på diabetesen

Minchen David-Andersen
Jeg har hatt Diabetes Mellitus siden jeg var 6 år. Ved siden av dette har jeg en megoblastisk tiaminresponderende anemi. Jeg vil skrive litt om hvordan min diabetes utviklet seg og om hvordan det er å leve som ung person med diabetes.
Publisert første gang: 05.10.15 | Sist redigert: 05.09.19
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

I løpet av de årene jeg har hatt diabetes har jeg lært hvordan et ustabilt blodsukker påvirker hverdagen. Løsningen skulle bli en endring i livsstilen, og da spesielt kostholdet.

Annonse

Til vanlig tenker jeg lite over at jeg har diabetes. Diabetes er en integrert del av hverdagen – jeg husker faktisk ikke hvordan livet uten blodsukkerapparat og sprøyter er. Når jeg forklarer andre hvordan det er å måtte måle blodsukkeret og justere med insulinsprøyter, pleier jeg å svare at dette er det samme for meg som det å pusse tennene er for deg; man bare gjør det. Jeg velger å ikke la dette påvirke meg mer enn nødvendig.

Jeg tenker at jeg var ”heldig” som fikk diabetes type 1 i såpass ung alder. Jeg var 6 år, og i en fase hvor man tilpasser seg og lærer fort. Jeg så ikke på meg selv som syk, og trodde faktisk at dette var noe alle måtte gjennom.

I løpet av de årene jeg har hatt diabetes har jeg lært hvordan et ustabilt blodsukker påvirker hverdagen. Jeg har opplevd kraftige følinger som har sendt meg i bakken, og skyhøye blodsukkerverdier. Det er heldigvis sjelden at dette skjer nå. Det kan jeg takke et kosthold med lite karbohydrater kombinert med fysisk aktivitet for. Jeg har selv erfart hypoglykemi (lavt blodsukker) flere ganger, og selv satt en glukagonsprøyte.

LES OGSÅ: 4 tips til et sunnere kosthold for hele familien

Overvant frykten

Alle som har hatt hypoglykemi, vet hvor utmattende og slitsomt dette er. Etter noen av tilfellene har jeg vært så dårlig at jeg har holdt meg hjemme resten av dagen. Frykten for at det skal skje igjen har hindret meg i å delta på både turer og festivaler, men for nøyaktig én uke siden bestemte jeg meg for at jeg skulle gå Vidden her i Bergen.

Annonse

Frykten for lavt blodsukker på den 6 timer lange turen satt godt i meg, så sekken var pakket med flere små honningpakker, bananer og kjeks i tilfelle det skulle gå galt. Det gikk heldigvis helt fint, og apparatet viste 7.2 mol etter turen. All grunn til å være glad og fornøyd! Nå føler jeg meg tryggere på lenger utflukter. Jeg har en App på mobilen som heter DiabetesGuard, så dersom uhellet skulle melde seg, er mine pårørende beredt.DSC_0109

Balanserte blodsukkeret med lavkarbo

De siste årene har jeg opparbeidet en del kunnskap om hvordan mat og trening påvirker meg og blodsukkeret mitt. Jeg har slitt lenge med en Hba1c (langtidsblodsukker) på godt over 9.0. Det var ikke før jeg byttet til et lavkarbo-kosthold at jeg greide å redusere dette til 8.1, som er den siste målingen jeg har gjort. Dette i seg selv har motivert med veldig til en aktiv og sunn livsstil. De som kjenner meg vet at jeg er et skikkelig matvrak som elsker søtsaker.

En dag bestemte jeg meg bare for at nok er nok, og i dag spiser jeg etter LCHF-prinsippet. Jeg vil ikke si at jeg nekter meg noe på grunn av dette valget, det handler kun om hvordan en selv velger å se på det. Det er få ting jeg savner, for det finnes gode alternativer for alle ”karboverstingene”. Vennene mine og samboeren min støtter meg, og sammen spiser vi det samme.

I helgene er det selvfølgelig fritt for noe søtt og godt, men behovet er ikke like stort lenger. Spiser jeg bra, kommer automatisk treningsmotivasjonen, men den aller største motivasjonen er utfallet av denne livsstilen, nemlig at jeg i dag har et langt lavere insulinbehov. Jeg setter som regel én korttidsvirkende dose om dagen, kombinert med langtidsvirkende både morgen og kveld.

LES OGSÅ: Slik finner du riktig kosthold for deg

Lavkarbo er ikke for alle

Det skal nevnes at jeg ikke alltid har vært flink med diabetesen min. I mange år spiste jeg akkurat det jeg ville. Dette tror jeg skyldes at jeg var usikker på hva andre tenkte om meg dersom jeg takket nei til en type mat og drikke. Denne usikkerheten har jeg vokst fra meg fordi jeg har blitt mer oppmerksom på senkomplikasjoner ved diabetes.

Det er heller ikke slik at jeg oppfordrer andre med diabetes 1 til å gjøre akkurat som meg, eller sier at dette er den eneste veien å gå. Gode løsninger er individuelle og du må selv finne ut hva som funker for nettopp deg og din sykdom.

Jeg har selv brukt flere år på prøving og feiling frem og tilbake for å kunne stabilisere blodsukkeret mitt. Beslutningen om et kosthold med lite karbohydrater ble tatt sammen med både lege og sykepleier, og blodprøver og Hba1c ble målt.

LES OGSÅ: Lavkarbo og smartkarbo

 

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
Registrer for nyhetsbrev
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: