Lavkarbo og smartkarbo

Lavkarbo og smartkarbo

Kristi Herje Haga
Kristi har hatt diabetes siden 2006. Hun er mamma til to gutter – Oliver (født i 2004) og Martinus (født i 2009). Kristi er opptatt av hvordan trening og kosthold positivt påvirker hennes mestring av diabetes.

Kosthold er en viktig del av egenmestring av diabetes. Det vi spiser danner grunnlaget for hvor mye insulin vi skal sette til måltidet. Etter å ha hatt diabetes i ti år har jeg funnet et kosthold som passer for meg, nemlig «smartkarbo».

De første årene etter jeg fikk diabetes, spiste jeg det samme som tidligere. Vanlig brød, pasta, poteter, godteri, kaker og chips. Ikke noe galt med dette kostholdet, men jeg trengte mer insulin enn jeg trenger i dag og blodsukkeret var vanskeligere å kontrollere. Jeg hadde ikke et usunt kosthold, men spiste nok ikke riktig i forhold til hva min kropp og sykdom trenger. Jeg leste mye på internett om ulike kosthold og livsstiler og bestemte meg for å prøve LCHF-kostholdet med lite karbo og mye fett.

Lavkarbo

Å kutte karbohydrater gjorde at jeg kunne senke insulinmengden betraktelig. Siden jeg i tillegg startet å trene regelmessig, halverte jeg dosene mine med måltidsinsulin. Jeg fikk også mer energi og følte kroppen fungerte bedre. Jeg savnet noen av matvarene jeg spiste tidligere, men ikke så mye at jeg ville gjeninnføre dem i mitt daglige kosthold. Det var det ikke verdt. Etter hvert kom det også gode erstatninger for matvarer med normalt mye karbohydrater. Det gjorde kostholdsendringene enda enklere.

LES OGSÅ: Enkle valg som bidrar til et karbohydratredusert kosthold

Høyt kolesterol

Baksiden av LCHF-kostholdet kom etter et par år. Jeg spiste ikke mye mettet fett, men mer enn før. Det dårlige kolesterolet ble forhøyet og legen min vurderte å sette meg på kolesterolsenkende medisiner. Disse vet jeg det er mange bivirkninger av og de ville jeg for all del unngå. Derfor måtte jeg legge om å spise mindre mettet fett, spesielt fra kjøtt, meierismør og fete oster (som jeg er veldig glad i). I begynnelsen kuttet jeg alt for å se om det fikk effekt på kolesterolet. Etter et halvt år gav det resultater og verdiene mine var innenfor det normale.

LES OGSÅ: Mettet fett eller ikke- hvor bør fokuset ligge i kostholdsdebatten?

Å telle karbohydrater

Mange tenker sikkert at det er vanskelig å telle karbohydrater og hele tiden være bevisst på hva man spiser. Det er mye jobb i begynnelsen, men så går det automatisk. Jeg er alltid nøye på å lese varedeklarasjon på matvarene. Da er det enkelt å regne ut hvor mye karbohydrater et måltid inneholder. Ut i fra antall karbohydrater, setter man antall enheter måltidsinsulin. For meg har dette vært et supert hjelpemiddel for å kunne sette riktig dose insulin og ha et stabilt blodsukker.

Enkle valg

Å kutte mat med karbohydrater kan være en utfordring for mange. Heldigvis finnes det i dag gode erstatninger for matvarer som normalt har mye karbohydrater. Det gjelder brød, knekkebrød, pasta og sukker. De fleste dagligvarer har disse erstatningene og jeg synes de fleste smaker like godt som ”originalen”. Finner du dem ikke i butikken, er det flere nettbutikker som har godt utvalg og sender til hele landet.

LES OGSÅ: Næringsinnhold versus matglede

Smartkarbo

Etter mange år på lavkarbo, lever jeg i dag mer ”smartkarbo”. Jeg spiser fortsatt ikke mat med masse tomme kalorier og høyt innhold av karbohydrater, men er ikke like slavisk som før. Jeg teller fortsatt karbohydrater til hvert måltid, men dette går nå automatisk. Jeg spiser så og si aldri vanlig sukker, for det er det verste for mitt blodsukker. Alle må finne sin måte å leve godt med sin diabetes, det er ingen fasit på denne individuelle sykdommen!

På hvilken måte bruker du mat for å holde et stabilt blodsukker?

LES OGSÅ: Den største misforståelsen er at man tror at alle med diabetes må spise det samme

NB! 

 Lev med diabetes presiserer:
Ikke gjør endringer i kosthold uten å søke råd hos din behandlende lege/diabetessykepleier først!

Nyhetsbrev

 

4/5 (1 Review)
Del: