Med diabetes forsvant den stabile søvnen
Er det èn ting vi mennesker ikke burde undervurdere for å fungere optimalt, så er det gode og stabile netter med søvn. Helt siden jeg begynte å få symptomer på diabetes type 1 for 11 år siden, har jeg slitt vanvittig med hyppige oppvåkninger. Hvordan kan jeg få søvnen min tilbake?
Det at man må gå hyppig på toalettet for å tisse er kanskje det mest velkjente symptomet på at man har diabetes. Det var også dette det startet med hos meg. Kombinert med ekstrem utmattelse, som følge av at jeg var oppe 5-6 ganger per natt fordi jeg måtte på do. Å våkne så mange ganger i løpet av en natt, som er ment å vare i 8 timer, vil naturlig nok gå utover søvnkvaliteten. Og man vil bli sliten dagen etterpå. Til tross for at jeg ikke våkner like hyppig nå 11 år senere, er det som om kroppen min ble vant med en rytme hvor jeg automatisk våkner etter 2-3 timers søvn.
Kroppens rytme
Jeg kan ha netter med både perfekt, høyt og svingende blodsukker. Uansett hva jeg gjør, så sliter jeg med at jeg våkner av at jeg må på do. Dersom jeg ikke må på do, våkner jeg av en slags panikk over at jeg må sjekke blodsukkeret. Dette til tross for at jeg hverken har alarmer eller andre varslinger som forteller meg at noe farlig er på ferde.
Jeg sliter rett og slett med å finne noen god forklaring på hva som gjør at jeg våkner så ofte og hvorfor det er så vanskelig å roe seg ned på kveldstid og utover natten, slik at jeg får en stabil og god natts søvn. Konklusjonen jeg har kommet frem til må være at kroppen min gikk inn i en slags rytme i de månedene jeg hadde kraftige symptomer på diabetes. En rytme med hyppig vannlating som jeg sliter med å komme meg ut av.
LES OGSÅ: 7 tips til bedre søvn
Forsøkt med alle gode råd
Jeg har faktisk ikke sovet en hel natt siden høsten 2011. I forkant av at jeg begynte å utvikle symptomer på sykdommen. Jeg tror rekorden min siden den gang er 5 timer sammenhengende før jeg våkner av meg selv. Dette er derimot toppen. Stort sett våkner jeg av ulik form for urolighet så ofte som hver 2.-3.time. Når jeg da hører om andre mennesker som “klager” over at de kun har sovet 6 timer sammenhengende en natt, skulle jeg ønske de fikk prøve å stå i mine sko over tid. For en som har hatt 11 år med dårlig søvn ville en natt på 6 sammenhengende timer vært som en drøm. Småbarnsforeldre kan helt sikkert relatere til noe av det samme.
Jeg har forsøkt alle gode råd om søvnhygiene for å bryte ut av rytmen med hyppig oppvåkning. Jeg har snakket med fastlegen, vært hos søvnekspert og prøvd ulik type kveldsmat. Jeg har forsøkt å drikke minimalt før leggetid, legge vekk mobil, PC og TV, gjort yoga og meditert. Men alt til ingen nytte. Sagt på en annen måte opplever jeg at den stabile, dype og viktige søvnen min forsvant da jeg fikk påvist diabetes. Dette er utrolig slitsomt. Og det gjør at jeg fremdeles sliter med tidvis ekstrem utmattelse, tretthet og generelt er lite opplagt.
For min del er dette bare en av mange tilstander som følger med det å ha diabetes. Tilstander det er viktig å orientere omgivelsene sine om, med tanke på at man kan trenge en del tilpasninger i hverdagen når søvnen blir frarøvet en.
LES OGSÅ: Bedre søvn med et stabilt blodsukker
Har du opplevd noe lignende? Hva er eventuelt dine erfaringer knyttet til diabetes og søvn?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
