Jeg både gruer og gleder meg til livet blir normalt (Del 3)
Jeg håper vi har lært at det er lov å puste litt i blant. Ta seg en pause fra et hektisk og pulserende liv, og bare prøve å «være». For fremtiden er jeg både optimistisk og håpefull, selv om jeg gruer meg bittelitt.
Dette er tredje og siste del i en artikkelserie der jeg tar for meg hvordan vil det påvirke oss når vi plutselig skal gå tilbake til normalen? Les gjerne del 1 her, og del 2 her.
Jeg vet mange har fått bedre tid til familieliv og å prioritere seg selv. Den største fordelen de siste 16 månedene for min del har vært mer stabilt blodsukker og mindre stress, noe som har medført at jeg ikke har vært syk på lang, lang tid. Ofte har jeg hatt et par perioder i løpet av et år med høy feber og lungebetennelse, men det er snart 1,5 år siden sist.
I tillegg har jeg trent minimum 30 minutter hver neste dag i over et år. Dette håper jeg å kunne fortsette med selv om livet blir normalt. Det betyr at den fysiske helsen min har hatt veldig godt av dette. Den psykiske helsen min har nok slitt mer, men det vil jeg anta gjelder veldig mange av oss.
LES OGSÅ: Hva bør du spørre endokrinologen din om?
Suksessfull årskontroll
Når det gjelder diabetesen hadde jeg årskontroll for noen uker siden. HbA1c var stabil og godt innenfor målområdet som vanlig, men alle de andre prøvene mine hadde forbedret seg. Ikke at de var ille før, men de var bedre denne gangen. I tillegg la behandler merke til at jeg hadde gått ned i vekt, uten at jeg kunne gi konkrete tall på hvor mye. Og dette var via møte nett, så da vil jeg anta det er relativt godt synlig. Det er naturligvis veldig hyggelig.
Jeg fikk skryt for å ta å tatt godt vare på helsen den siste tiden, og at jeg kunne slippe taket litt ettersom jeg har fått første vaksinedose. Normalt får jeg nemlig tilsnakk for at jeg har for god kontroll, og diabetesen derfor tar for stor del av livet mitt.
Det er noe jeg kan være delvis enig i, men når man har levd med denne sykdommen i 25 år, og har forsøkt å ha full kontroll til enhver tid, er det ikke lett å slippe taket. Øvelse gjør mester, og jeg håper det kan bli lettere igjen. Det er lov å håpe!
LES OGSÅ: Finner DU noe positivt med dette året?
Optimistisk for fremtiden
Jeg er stolt over hvordan jeg har håndtert de siste 16 månedene. Det må være lov å si.
Jeg skal også være ærlig på at jeg både gruer og gleder meg til livet blir normalt igjen. Men vi ble fort vant til lockdown, så da bør vi vel fort bli vant til flere andre og nye muligheter også. Det gledes til å klemme gode venner og reise en tur ut av landet. Når tiden er klar for det, og det er lov. Naturligvis.
For fremtiden er jeg både optimistisk og håpefull. Forhåpentligvis kommer det masse nye og gode muligheter fremover, nå som verden gradvis heles, åpner, og livet blir normalt.
LES OGSÅ: Fremtidsdrøm – trening i arbeidstiden
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
