15 måneder med pandemi: Kronisk sykdom under pandemien (Del 3)
Det er nå snart 15 måneder siden Norge stengte ned, og det ble erklært den største krisen i fredstid. Situasjonen med Covid-19 var ute av kontroll, og mennesker ble syke av et helt nytt og uforutsigbart virus som få hadde hørt om.
Torsdag 12. Mars 2020 er en dag vi kommer til å huske i lang tid fremover. Det ble brukt store ord, og noen skremmende uttalelser blant disse viktige menneskene som styrer landet vårt.
Panikken bredte seg i hele landet, og folk ble redde. Hva skjer nå, hvordan ville fremtiden bli, og hvordan ville landet takle dette? Hvordan ville alle menneskene takle dette?
Hvordan har det vært å leve med en kronisk sykdom under pandemien?
Vi som lever med diabetes hver eneste dag vet at absolutt alt påvirker blodsukkeret – tanker, følelser, søvn, mat og aktivitet. Når vi står midt i en pandemi som snur opp ned på hverdagen blir naturligvis også sykdommen påvirket. Når mange personer med diabetes har behov for hjelp av helsevesenet, da er det ikke kapasitet til å ta oss i mot.
LES OGSÅ: Hvordan har du blitt fulgt opp under pandemien?
Utsatt kontroll
Normalt går jeg til diabeteslege en gang i året. Og så måles langtidsblodsukker hos fastlege ved jevne mellomrom. I fjor sommer, da det var et år siden siste time hos diabeteslege, fikk jeg beskjed om at det var utsatt. Og da innkallingen kom på høsten var det hos en helt ny diabeteslege.
Gjentatte ganger har jeg informert om at jeg er avhengig av å gå til samme behandler for å føle meg trygg, og timen ble derfor avbestilt med denne informasjonen som begrunnelse. Da jeg fikk ny time var det hos samme diabeteslege, og da jeg på nytt avbestilte hørte jeg ikke noe mer.
LES OGSÅ: Jeg er vaksinert. Hva nå?
Ta lærdom!
Det er nå to år siden jeg sist var til årskontroll, og det er for lenge å vente. Jeg har full forståelse for at det er andre som har større behov for hjelp i disse dager, men man skal ikke behøve å føle seg glemt eller ikke hensyntatt i såpass lang tid. Sykehuset kunne eksempelvis foreslått time på et senere tidspunkt med min faste diabeteslege, eller rask time over telefon.
Jeg har heldigvis ikke lidd noen nød under denne perioden. Men jeg har forståelse for at det kan oppleves vanskelig for mange, og spesielt de med en nyoppdaget diagnose. Jeg har savnet informasjon fra sykehuset, og det har vært lite å finne ut på nett. Dette er forhåpentligvis noe helsevesenet kan lære av til en annen gang.
Kanskje timer over telefon eller video blir det nye fremover?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
