15 måneder med pandemi (Del 2)

Marte Haaje Jacobsen
Født i 1991, og fikk diabetes type 1 i 1996. Jeg har erfart hvor vanskelig det er å være kronisk syk, og samtidig være den typiske "flinke piken" med en hektisk timeplan. Utdannet jurist, og lidenskapelig opptatt av å reise.
Publisert første gang: 20.07.21
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Det er nå snart 15 måneder siden Norge stengte ned, og det ble erklært den største krisen i fredstid. Situasjonen med Covid-19 var ute av kontroll, og mennesker ble syke av et helt nytt og uforutsigbart virus som få hadde hørt om.

Torsdag 12. Mars 2020 er en dag vi kommer til å huske i lang tid fremover. Det ble brukt store ord, og noe skremmende uttalelser blant disse viktige menneskene som styrer landet vårt.

Annonse

Panikken bredte seg i hele landet, og folk ble redde. Hva skjer nå, hvordan ville fremtiden bli, og hvordan ville landet takle dette? Hvordan ville alle menneskene takle dette? Hvordan skulle dette egentlig gå?

Hvordan har det vært å leve med en kronisk sykdom under pandemien?

Jeg har ”heldigvis” hatt diabetes i mange år, og hadde gode rutiner for behandling av diabetesen når pandemien brøt ut. Det ble derfor ingen store endringer for min del, annet enn svært mye stress og lange dager på jobb. Noe som naturligvis har påvirket diabetesen negativt. Sykdommen min tåler stress relativt dårlig, og det får jeg ofte kjenne på kroppen.

Bortsett fra det har jeg levd tilnærmet normalt i forhold til måling og insulinsetting, jeg har begynt å trene, noe som har hatt positiv påvirkning på diabetesen, og jeg har fått bedre søvnrutiner.

LES OGSÅ: Hvordan komme seg gjennom hverdagen under pandemien?

Dette savner jeg

Det hadde derimot vært en løgn å påstå at jeg ikke har hatt utfordringer i løpet av disse månedene. Det å sitte på hjemmekontor hver eneste dag i lang tid uten å treffe andre mennesker har vært tøft. Det har vært tøft og ikke treffe venner og familie og det har vært tøft og ikke kunne gi de jeg er mest glad i en klem. Det har vært lov å ha ”klemme-venn”. Men ingen har turt å være min klemme-venn ettersom jeg er i risikogruppen. Det er derfor et stort savn å få og gi en god klem. 

Annonse

Å reise

Det har også vært et stort savn å reise på tur ettersom det er noe som gir meg masse energi. Det å oppleve verden og andre kulturer er noe jeg har elsket hele livet. Og som regel har jeg alltid en tur planlagt, slik at jeg har noe å se frem imot. Nå har jeg ikke vært på utenlandstur siden desember 2019. Det er uvant for ei som ser Sverige fra stuevinduet.

Diabetes er en sammensatt sykdom som påvirkes av absolutt alt. Mat, aktivitet, tanker og følelser. Alt som skjer i livet eller alt som ikke skjer, påvirker diabetesen i en eller annen grad. Nå som fokuset hovedsakelig dreier seg om Covid-19, har det vært vanskelig å oppsøke diabeteslege og/eller sykepleier for bistand. Det er jeg nok ikke alene om.

LES OGSÅ: Diabetes på reisen

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
Registrer for nyhetsbrev
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: