Derfor har jeg alltid med meg ekstra diabetesutstyr
Ulempen med å ha bukspyttkjertelen «utenpå kroppen», er at du kan miste den. Behovet for å ha ekstra hjelpemidler tilgjengelig kan fort oppstå. Og akkurat dette har jeg opplevd flere ganger denne sommeren.
Er det en ting jeg har erfart gjennom mine år med diabetes, er at du aldri vet når du får bruk for en insulinsprøyte, et blodsukkerapparat, en ny sensor eller et nytt infusjonssett til insulinpumpen.
Ulempen med å ha bukspyttkjertelen «utenpå kroppen», er at du kan miste den. Insulinet kan bli dårlig om det er veldig varmt eller kaldt, og det tekniske utstyret kan svikte eller falle av. Og akkurat dette har jeg opplevd flere ganger denne sommeren.
LES OGSÅ: Diabetesen får mindre fokus, men blir mer synlig på sommeren
Bruker pumpe, men har alltid med insulinsprøyte
Den første opplevelsen knytter seg til noe mange gjør mye av om sommeren: bader. Jeg har insulinpumpe, og selv om sommeren innebærer mindre klær og mer bading, lar jeg den være på hele sommeren. Jeg synes insulinpumpe gir meg en såpass stor frihet og trygghet at jeg heller lever med risikoen for at den kan falle av, enn å bruke sprøyter som et alternativ om sommeren, som jeg vet noen gjør.
At jeg i tillegg er så heldig å ha en pumpe uten slange gjør det hele enda litt bedre. Men en bakside har medaljen likevel; infusjonssettet, eller poden, som er festet på kroppen, er ganske stor og klumpete. Den stikker ut fra kroppen og kan hekte seg fast i ting.
I sommer har jeg blant annet vært i Kristiansand dyrepark med min samboer og hans småsøsken. Vi hadde to fine dager med strålende sol, hvor den ene dagen ble tilbragt i dyreparken og den andre i badeland. Det er én tanke jeg alltid har i bakhodet når det er ekstra varmt ute (man svetter mer og bruker gjerne solkrem) og jeg i tillegg skal bade, at det alltids er en større risiko for at pumpen kan falle av eller plasteret løsne fra huden. Jeg har derfor alltid med meg et ekstra infusjonssett og insulinsprøyter med både hurtigvirkende og langtidsvirkende insulin.
LES OGSÅ: Er det jeg eller de teknologiske hjelpemidlene som vet best?
Pumpen falt av i bassenget
Etter flere timer på badeland, både i basseng og sklier, med en sensor på ene armen og pumpe på den andre, var jeg rimelig imponert over at ingen av delene enda hadde falt av i vannet. Ikke før hadde jeg tenkt tanken så kom jeg borti en kant i bassenget og røsket av hele pumpen… Da var det opp av vannet og sette litt langtidsvirkende insulin.
For meg som ikke har brukt sprøyter på MANGE år, er det vanskelig å beregne langtidsinsulin. Jeg tok derfor utgangspunkt i basaldosen min på pumpen og satte ca halvparten. Det fungerte overraskende bra. Da jeg kom opp igjen av vannet fikk jeg satt på meg en ny pumpe og kunne fortsette som vanlig.
LES OGSÅ: Slik var min Norgesferie i nord
Å miste pumpen 5 meter over bakken
Med mindre jeg bare skal en tur på butikken, har jeg nesten alltid med meg et ekstra blodsukkerapparat, sprøyter og noe å spise i tilfelle føling. Man vet aldri når man kan få behov for det.
I sommer da jeg var på en liten miniferie hjemme hos mine foreldre, bestemte vi oss for å endelig teste ut klatreparken i nærområdet. På med hjelm, sele og hansker og vi var klar for å bestige løyper i ulike vanskelighetsgrader og opp mot 10 meter over bakken. På vei opp taustigen til den ene løypa, kjenner jeg plutselig noe krype nedover ryggen min. Et insekt? Neida, det var bare insulinpumpen som hadde løsnet!
LES OGSÅ: Slik blir du trygg på fjelltur
Sensor reagerte på fjelltur
I sommer fikk jeg endelig gjort noe jeg har drømt om lenge, gå Preikestolen! Vi gikk i slutten av ferien, og slapp heldigvis å gå i kø opp til toppen. Etter at sherpaer var der i 2013-2014, er det en tur jeg virkelig kan anbefale de aller fleste. Flotte steintrapper der det går oppover, og ikke en altfor krevende tur på tross av noen bratte partier. At man i tillegg får en så flott utsikt etter å ha gått i litt over en time er jo bare helt fantastisk!
Vi møtte litt regn på veien opp, men på tross av dette var det god temperatur. Jeg gikk i shorts og t-skjorte hele veien, og til tross for at jeg ikke vil beskrive dette som en veldig krevende tur sammenlignet med andre turer, får det i gang hjertepumpa og kroppstemperaturen øker!
Etter å ha kommet opp på toppen og tatt innover oss den spektakulære utsikten tok vi fatt på veien ned igjen. Jeg kjente at jeg var litt kald, men tenkte at jeg fort fikk varmen i meg når vi begynte å gå. Jeg liker å måle blodsukkeret regelmessig, og spesielt under aktivitet og trening. Med sensor på armen er det bare å ta frem telefonen og legge den inntil for å scanne. Men til min overraskelse fikk jeg beskjed om at sensoren var for kald til å leses av, og dette midt på sommeren!
Her kunne jeg selvsagt valgt å ta på meg en genser for å få fart på sakene, men etter en liten stund kunne jeg måle meg som normalt igjen. Også på denne turen hadde jeg med meg både sprøyter og blodsukkerapparat i tillegg.
Selv om vi ikke kan forutse det uforutsette, så kan vi ta forholdsregler.
LES OGSÅ: Hva gjør du når krisen inntreffer?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
