Livet mitt er alltid best på sommeren (Del 1)

Livet mitt er alltid best på sommeren (Del 1)

Marte Haaje Jacobsen
Født i 1991, og fikk diabetes type 1 i 1996. Jeg har erfart hvor vanskelig det er å være kronisk syk, og samtidig være den typiske "flinke piken" med en hektisk timeplan. Utdannet jurist, og lidenskapelig opptatt av å reise.
Publisert første gang: 15.07.20 | Sist redigert: 02.05.22
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Vinteren er som en tung, mørk sekk på ryggen, så når våren endelig kommer våkner jeg til liv. Blodsukkeret blir bedre. Humøret blir bedre, Ja, livet blir rett og slett bedre.

Hvert eneste år når gradestokken stiger og solen titter frem føler jeg en stor glede innvendig. Ikke en normal glede som man føler hvis man har en god dag eller har opplevd en hyggelig ting. Gleden jeg føler hvert eneste år når vinter går til vår og gradestokken kryper oppover – den gleden – den er helt magisk. Nesten euforisk glede. Det høres kanskje voldsomt ut, men det er faktisk helt sant.

Annonse

Noe så enkelt som bedre vær kan altså bety så mye for meg. Jeg føler jeg blir ti kilo lettere, hodet føles lystigere og alt føles rett og slett enklere. Følelsen av sol og varme oppleves som en stor og god klem fra en person som betyr enormt mye for deg.

Er jeg rar? Mye mulig jeg er det, men det har en logisk forklaring.

Det er svært sjeldent jeg hører noen si «jeg elsker minusgrader, regn og is». Den bitende kulden og mørket vi har i Norge i januar – føles rett og slett litt altoppslukende. Hver eneste vår våkner kroppen min til liv igjen – og akkurat det vet jeg at jeg ikke er alene om å føle.

Derfor har jeg rett og slett konkludert med at sommeren er en årstid de aller fleste setter høyere enn vinteren.

LES OGSÅ: Den første sommeren i et nytt og bedre liv

Annonse

Hvorfor oppleves vinteren så tung og dyster?

Likevel tror jeg ikke det er alle som sliter like mye med vinteren som jeg gjør.

Hvert eneste år siden jeg kan huske har vinteren vært en stor tung svart ryggsekk som har tatt plass i livet mitt fra midten av november, og har pleid å være der til starten av april. Sekken oppleves relativt lett i starten, men blir tyngre og tyngre jo kaldere det blir. Jeg elsker jul, og desember pleier derfor å gå fint, men perioden etter det, er alltid tung.

Blodsukkeret mitt blir ustabilt, humøret er dårligere og livet generelt er tyngre.

Vi har vel alle hørt om vinterdepresjon, og det er noe jeg har selvdiagnostisert meg med for mange år siden. Alle som kjenner meg vet at jeg har det tungt om vinteren, og de pleier å hjelpe meg gjennom det.

De verste månedene er helt klart januar og februar, og jo mildere det er, jo verre er det. Snøen og «lyset» den bringer med seg gjør faktisk tilstanden noe bedre. Ting føles liksom ikke fullt så tungt når det hvite pulveret ligger på bakken utenfor. Det er kanskje også på grunn av at jeg liker å stå ski, og syns det er gøy å ake. Snøen er noe lystbetont oppi det hele.

For et par år siden fikk jeg derimot en naturlig forklaring på disse følelsene, og de skriver jeg om i neste innlegg. Det er nemlig mulig at dette også kan hjelpe deg.

LES OGSÅ: Er vintermånedene ekstra ille for blodsukkeret?

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: