Er det viktig å være åpen om diabetes med kolleger? (Del 1)
Jeg har selv hatt dager på arbeidsplassen og i skolen hvor diabetesen min virkelig har preget dagsformen min. Skal man da fortelle om dette til kolleger?
Jeg har alltid vært opptatt av å være åpen om min diabetes type 1. Mye fordi diabetes ikke nødvendigvis trenger å være en veldig synlig sykdom. Inni hodet og i kroppen skjer det derimot mye som ingen andre enn vi selv kan kjenne på.
Følinger, svingende blodsukker og lite søvn grunnet trøblete blodsukker kan påvirke dagsformen. I tillegg til dette merker jeg at jeg kan bli sliten av å alltid planlegge, vurdere og ta valg.
Jeg har selv hatt dager på arbeidsplassen og i skolen hvor diabetesen min virkelig har preget dagsformen min. Skal man da fortelle om dette til kolleger?
LES OGSÅ: Åpenhet om diabetesen skaper trygghet for både meg og menneskene rundt meg
Alle opplever å være slitne
Diabetes eller ikke, så opplever vi alle at vi noen dager har mindre energi. Løsningen på dette er kanskje en god natt søvn eller å få slappet godt av. Med diabetes vil energinivået også styres av hvordan blodsukkeret er. Og det vil i større grad variere enn hos en uten diabetes. Jeg merker at følinger, høye målinger og svingende blodsukkerverdier tapper meg veldig for energi.
At jeg har fått en kronisk sykdom er bare noe jeg må leve med. Alle har vi noe. Jeg fikk diabetes. Og nettopp dette med at «alle har sitt» gjør at jeg synes det er vanskelig å bruke diabetesen som «unnskyldning».
Og diabetes er ikke noe som går over. Jeg kan ha et like svingende blodsukker dagen etter og være like sliten. Likevel har jeg hatt et par episoder hvor jeg i ettertid ser jeg burde forklart at oppførselen min skyldtes diabetesen.
LES OGSÅ: Hvor mye sier du til arbeidsgiver?
Diabetesen kan prege jobbhverdagen
Jeg har nå jobbet fulltid som lærervikar i ett år. Dette er en hektisk jobb og den krever at du er fokusert og alltid «på». Diabetesen min trives godt i en slik jobb hvor arbeidsdagen har en fast timeplan, man har faste pauser og ikke minst, at jeg trives med det jeg driver med. Likevel kan diabetesen gi meg utfordringer.
Nattlige følinger og dårlig søvn kan fort gå ut over arbeidsprestasjonene. Illustrasjonsfoto: Getty.
For eksempel når jeg har sovet dårlig om natten på grunn av følinger, hatt svingende blodsukker gjennom dagen, eller rett og slett at jeg tenker alt for mye på mat, insulindoser og blodsukker.
Som nevnt synes jeg det er ubehagelig å skulle skylde på diabetesen min. Jeg kan som andre være sliten av andre grunner, men mange ganger skyldes det diabetesen.
Jeg minnes en dag hvor jeg skulle på jobb. Jeg hadde hatt en skikkelig føling om natten, og våknet dagen derpå med høyt blodsukker. Utover dagen stupte blodsukkeret mitt, og jeg fikk en ny føling. Slike svingninger i blodsukkeret blir jeg veldig sliten av. Og denne dagen merket jeg det spesielt godt.
LES OGSÅ: Er det virkelig greit å gi diabetesdiagnosen på SMS?
Fikk ikke med meg hva som ble sagt
Denne dagen underviste jeg sammen med en annen kollega. Og godt var det. Jeg følte virkelig ikke at jeg hadde hodet med meg. Kollegaen min skulle gi meg et par beskjeder, og jeg måtte sikkert be henne gjenta seg tre ganger. Jeg følte meg helt utenfor og gikk som i en døs.
Kollegaen min bemerket at jeg ikke fikk med meg beskjedene hun ga meg, og jeg merket at hun ble litt irritert. Jeg unnskyldte meg med at jeg hadde sovet dårlig. Skulle jeg i stedet forklart meg med at jeg var sliten på grunn av følinger og høyt og lavt blodsukker om hverandre? Jeg synes det er vanskelig.
LES OGSÅ: Må vi med diabetes overkompensere for å unngå fravær?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.