Arr fra sykdommen

Arr fra sykdommen

Maria Jørgensen
Maria er født i 1994. Hun fikk diabetes type 1 i 2012, og bruker til daglig insulinpumpe. Maria er opprinnelig fra Sørum, men bor i Namsos og jobber som autorisert dyrepleier.
Publisert første gang: 03.05.19
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Vår sykdom sies å være usynlig, men de som sier det har ikke sett magen min.

Annonse

Magen min er full av røde og hvite prikker fra innstikkstedene etter pumpen. Jeg liker ikke arrene, men er heldigvis ikke en som tenker overdrevent mye på det.

Viktig med åpenhet

Jeg vil fortelle om dette fordi jeg selv setter stor pris på åpenhet rundt vanskelige temaer. Mitt ønske er å bidra til å normalisere det som kan oppfattes som tabu. Arr er ikke noe å skjemmes over. Det er et symbol på hva man har gått gjennom og overlevd. Jeg hadde ikke vært i live om det ikke var for disse arrene.

Arrene er et symbol på kampen for overlevelse.

LES OGSÅ: Åpenhet rundt diabetes

Tenker på det positive

Måten jeg ser på det er slik; når jeg blir fristet til å synes synd på meg selv på grunn av sykdommen, minner jeg meg selv på at jeg er heldig som lever. Når ting er vanskelig, er jeg heldig som har muligheten til å synes det, fordi da er det håp om en bedre framtid.

LES OGSÅ: Hverdagen er god med diabetes

Annonse

Bedre livskvalitet

I dagens verden hvor mote og fin kropp har mye fokus, er det lett å hate disse arrene og dermed ha et usunt forhold til kroppen sin. Ens egen opplevelse av verden og seg selv har fullstendig bakgrunn i måten man tenker på. Så hvis man klarer å se på arrene som noe vakkert, som selve årsaken til at man lever, så tror jeg at man vil få et bedre forhold til kroppen sin og derav bedre livskvalitet.

Skjulte arr

Det er ikke sikkert alle med diabetes har synlige arr fra sykdommen, slik som meg. Men vi har alle arr som skjuler seg under overflaten. Om det er følingsangst eller likegyldighet – vi er alle preget av sykdommen på negative måter. Og det er greit, så lenge disse «arrene» ikke tar for stor plass i livet. Arrene er et symbol på kampen for overlevelse. Denne bevisstheten mener jeg vil gjøre oss mer rustet til kampen.

LES OGSÅ: Kunsten å være takknemlig

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: