Politisk hjørne: – Den viktigste aktøren i livet ditt er deg selv, sier Sveinung Stensland

Mette møter: Sveinung Stensland, Stortingsrepresentant for Høyre og Helsepolitisk talsperson.

I denne serien konfronterer Mette Engebretsen, Leder for markedstilganger og samfunnskontakt – ‎Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care, politikere og tar tempen på hvordan fokuset på diabetes er i det politiske landskapet.

WHO mener diabetes vil bli den største helsekatastrofen i det 21. århundre.  Lev med diabetes tar derfor pulsen på hva politikere og makthavere kan gjøre for å forebygge sykdommen og gjøre hverdagen bedre for de med diabetes.

Sveinung Stensland har engasjert seg når det gjelder diabetes og skrevet flere artikler om det. Han er og den eneste parlamentarikeren i Norge som er medlem av PDGN, parlamentarians for diabetes Global network.

– Den viktigste aktøren i livet ditt er deg selv. Det handler ikke om at vi ikke skal hjelpe de som trenger hjelp. Det handler om å få det beste ut av samfunnet vi alle er en del av, sier Stensland.

Du bestemmer selv!

– Jeg er opptatt av at hvis du får diabetes eller har pre diabetes, så er det mye bedre å gjøre noen endringer i livet selv, før man går inn i terapifeltet. Da Jonas Gahr Støre ble helseminister, sa han: ”Alle bør være sin egen helseminister.” Det er godt sagt. I alt som har med livsstilssykdommer å gjøre, så er det livsstilen du bestemmer selv. Det er punkt en for meg.

Punkt to handler om å legge til rette for at folk kan leve sunne og gode liv. Der kommer hele virkemiddelapparatet inn. Og der ser jeg en tendens til at vi skal løse det med mer fysisk fostring i skolen. Vel, når er det folk får livsstilsplager? Det er jo gjerne i 20-30-40 årene.

Det er for enkelt for politikerne å bare bevilge penger, og så skal skolen fikse det. Da er jeg mer tilhenger av det som skjer i fylkeskommunene og i kommunene, som er viktig i forhold til folkehelse. Som for eksempel å legge til rette for turstier, så folk kommer seg ut på tur.

LES KRONIKKEN: Søte løfter hjelper ikke diabetespasienter

Flere diabetessykepleiere gir bedre oppfølging

NCD strategien har som mål å være et foregangsland innen blant annet diabetes. Mange av målene er så langt ikke oppnådd. Har du noen tanker om hvordan man kan få diagnostisert flere av de som har type 2 uten at de vet det eller de som har pre diabetes?

– De med type 2 er en av gruppene som kunne trengt mye bedre oppfølging. Vi mener det trengs flere diabetes-sykepleiere og diabetes-team rundt omkring i kommunene.

Det er og en stor del unge som får diabetes type 1. Det får en enorm implikasjon for foreldrene. Jeg kjenner ei som må stå opp om natten og måle blodsukker til datteren, som har null kontroll på blodsukkeret. Det å få et barn med type 1 i hus er ganske dramatisk. Der ser jeg at vi henger for mye etter. Det er mangel på barneendokrinologer.

For mange av disse er jo pumpeløsninger svaret. Men hvis du ikke har tilgang på gode sykehus, hvordan skal du da få gode løsninger? Der har vi en vei å gå. Samtidig så er vel Norge det landet i verden hvor flest får pumpe? Vi har ikke noe å skjemmes over ennå. Men vi må passe på at vi ikke kommer dit.

Jeg tror ikke vi lykkes hvis det skal være politikernes vilje som styrer dette. Det må være folk der ute som må ta ansvar for kosthold, så må vi legge til rette på best mulig måte, sier Stensland.

«Gi meg fingeren»

Vi i Roche Diabetes Care jobber med kampanjen: «Gi meg fingeren», som handler om hvordan kan man fange opp de som går rundt med udiagnostisert diabetes. Hva er dine tanker om det?

– Jeg er veldig opptatt av det, for det henger sammen med det å igjen ta litt ansvar selv. Du kan faktisk gjøre ganske mye selv. Men bare det å få målt blodsukkeret sitt er jo en start.

Jeg er optimistisk av natur, men jeg er ganske pessimistisk når det gjelder en ting. Og det er den store strømmen vi kommer til å få av kronisk syke eldre. Det betyr at de av oss som er ressurssterke, må gjøre mer selv. Vi må gjøre mer for å forebygge selv.

Min bestemor hadde blitt 100 år i år. Hun var enormt opptatt av kosthold. Hun spiste linfrø når hun hadde vondt i magen og en tomat hver dag fordi det var sunt. Aldri for mye av noe og alt med måte. Vi må tilbake dit, tror jeg.

Mye av kunnskapen om det å lage mat, forsvinner. Der er jeg litt kritisk til skolen. Hva gjør de i heimkunnskapen? De lager taco. De burde heller lære seg å koke fisk. Hos oss har vi hatt fisketaco to fredager på rad, sier Stensland.

LES OGSÅ: Pasientene skal få et best mulig tilbud, sier helseminister Bent Høye

Store kostnader

Mange går rundt med ubehandlet diabetes. Noe som gir alvorlige konsekvenser. Vi vet jo også at 70-80 prosent av kostnadene med diabetes går til komplikasjoner. Hvordan skal vi lykkes med å snu dette bildet?

Skal vi lykkes i et 20 års perspektiv, så må flere ta et større ansvar for egen helse.

I dag blir alle barn kjørt til skolen. De må lære seg å gå. Vi foreldre har blitt altfor forsiktige. Det må vi ta et oppgjør med. La ungene gå og sykle! Det å legge tilrette for mer aktivitet i hverdagen er viktig. Det blir for lett å si at skolen skal fikse alt.

Og hvis vi tror at politikerne kan forme våre barns liv, da har vi virkelig et problem. Skolen skal være et sted å lære. Selvfølgelig skal det være aktivitet, men vi må ikke tro at det løser utfordringene med inaktivitet. Skal vi lykkes i et 20 års perspektiv, så må flere ta et større ansvar for egen helse.

LES OGSÅ: Norge må følge med i timen

Bedre selvhjelpsbehandling

De som har diabetes lever med det 24 timer i døgnet, altså 8760 timer i året. Det er 8758 timer du må styre det selv. Er du heldig så har du to timer hos legen. Resten må du klare deg selv. Hva er god selvhjelpsbehandling?

– Jeg mener at det offentlige skal finansiere legemidler, tester, sørge for at de bruker pengene riktig, og legge til rette for at det går an å ha kontroll på sin egen diabetes. Men det er ikke nok.

Du kan gjøre utrolig mye selv med små valg i hverdagen! Legg om hvilke karbohydrater du spiser, eller reguler alkoholen du inntar. Skal du drikke alkohol, så drikk alkohol med minst mulig sukker i. Jeg gikk selv på en diett, og bare det å spise havregrøt istedenfor å masse hvitt brød, er veldig bra.

LES KRONIKKEN:  Pasientene må hjelpes til å hjelpe seg selv

Mangelfulle diabetesregistere

Diabetesregistere for voksne eksisterer nesten ikke. For et par år siden var det kun rundt 10 % av fastlegene som rapporterte inn til det vanlige voksenregisteret. Dette bør ikke være samtykkebasert, hvis vi skal kunne bruke og forske utfra disse registrene, slik som i Sverige. De ligger milevis foran oss. Hvordan kan vi få til det?

– Jeg er enig i at det burde være noe vi bør få til. Der har vi ikke gjort jobben vår, så der tar jeg gjerne imot gode råd. Vi har gjort endel oppryddinger i registerbiten. Vi har gjort om Helseregisterloven, som gjør det lettere å få det samtykkebasert. Og så har vi startet en stor jobb nå på kreftregisteret.

Når det gjelder diabetes, så har det ikke vært nok oppmerksomhet. Vi må få mer oppmerksomhet på det. Det kommer på listen over at dette er en kronisk sykdom. Og kroniker-gruppene har en tendens til å ramle av lasset hvis det kommer en akutt eller en dødelig sykdom. Selv om du ikke dør av diabetes, så er mange dødsfall assosiert med sykdommen. Få sykdommer tar flere liv enn diabetes.

Jeg kunne godt tenkt meg å følge det opp politisk, det med diabetesregistre. Diabetes ramler mellom noen stoler.

LES OGSÅ: Stor forskjell på hjelp ulike deler i landet

Tøffere tiltak

Hva tenker du om den nasjonale diabetesplanen?

– Jeg syns den er for lite offensiv. Den skulle vært tøffere på tiltak og jeg syns vi burde bruke mer penger på det. NCD strategien er for alle livsstilssykdommer. Primærhelsemeldingen handler mye om kroniske sykdommer. Hvis man i tillegg skal ha en plan per sykdom, så blir det krevende.

Det var argumentet mot en egen diabetesplan. Jeg ønsket å ha en egen diabetesplan, fordi diabetes er en spesiell sykdom som rammer mange, og som koster mye i både liv og ressurser. Når den planen først kommer så er det viktig at den har substans. Den kunne hatt mer substans. I Danmark bruker de omtrent 20 ganger så mye,  altså 60 millioner i året på en diabetesplan. Norge bruker mye penger på godt planarbeid, men akkurat på diabetes kunne jeg tenkt meg at de ville bruke mer.

Men det er viktig å få frem at vi har en svært god diabetesomsorg i Norge, sier Stensland.

«Gi meg fingeren!»

Vi ønsker å ta et samfunnsansvar, og derfor jobber vi med «kampanjen «Gi meg fingeren!» for å fange opp flest mulig som går rundt med udiagnostisert diabetes.

– Jeg ser veldig verdien av å få sunne gode debatter ut i media. Oppdager du diagnosen tidlig og er påpasselig med hva du spiser, så kan du klare deg lenge uten medisiner.

Mørketall blant innvandrere

Det er særlig store mørketall ved diabetes type 2. Enkelte innvandringsgrupper utgjør en stor del. Hva tenker du om det?

– Blant innvandrere med indisk og pakistansk bakgrunn, så er det skremmende høye tall. Noen bydeler har virkelig tatt tak i det. Jeg har tro på god jobbing ute i bydelene. Og det er viktig at kommunehelsetjenesten er oppmerksom å dette. Jeg er dypt bekymret for denne gruppen. Innvandringshelse er noe vi tar på alvor, avslutter han.

LES OGSÅ: Bollestad mener vi må øke diagnostiseringen av diabetes type 2

 

 

 

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Del: