Tidlig diagnostisering gir størst gevinst!

Mette møter: 1. nestleder Helse- og omsorgskomiteen Kjersti Toppe, Stortingsrepresentant SP og Helsepolitisk talsperson.

I denne serien konfronterer Mette Engebretsen, Leder for markedstilganger og samfunnskontakt – ‎Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care, politikere og tar tempen på hvordan fokuset på diabetes er i det politiske landskapet.

WHO mener diabetes vil bli den største helsekatastrofen i det 21. århundre.  Lev med diabetes tar derfor pulsen på hva politikere og makthavere kan gjøre for å forebygge sykdommen og gjøre hverdagen bedre for de med diabetes. 

– Ifølge NCD strategien så har Norge satt seg som mål å være et foregangsland innen forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer.

Norge har som overordnet mål å redusere for tidlig død av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft med 25 prosent innen 2025. Hva må til for å nå de målene?

– Det er heftige mål med 25 prosent innen 2025. Det er fellestrekk på flere av sykdommene i NCD strategien og en del felles risikofaktorer. Det som er bra er at risikofaktorene kan forebygges. Men jeg er redd 2025 er litt kort tid til å se den store effekten. Forebygging kan ta lengre tid, sier Toppe.

LES KRONIKEN: Øk diagnostiseringen og reduser komplikasjonene

Fire risikofaktorer

Det er et hav av folk som kunne unngått at sykdommen utvikler seg.

– Hvis du klarer å øke fysisk aktivitet, ha et sunt kosthold og redusere rus og usunn stråling, kan du få gjort mye. Får man inn fysisk aktivitet i skolen og frukt og grønt i skolemåltidet, så får man utjevnet de sosiale helseforskjellene.

Mye av problemene med mange av disse sykdommene er at det og er en sosial faktor i det. Vi må helt ned i grunnplanet i politikken for å utjevne forskjeller. For det har med det økonomiske å gjøre også. Der er det store forskjeller blant folk.

Alt henger sammen. Men vi må bli flinkere på primær forebygging og identifisere symptomer tidlig. Det er det vi kan få størst utbytte av nå, hvis vi tenker fem år frem i tid. Tidlig diagnostisering gir nok størst gevinst frem til 2025.

Det er et hav av folk som kunne unngått at sykdommen utvikler seg. Ved å forebygge kan man unngå at så mange går rundt med udiagnostisert diabetes, sier Toppe.

LES KRONIKKEN: Søte løfter hjelper ikke diabetespasienter

Store mørketall

Akkurat som man ber folk sjekke seg for kreft, bør man vite om man har en risiko for å få diabetes.

– Mange går rundt med diabetes type 2, eller har prediabetes, uten å vite om det selv. Særlig innvandrerne utgjør en stor andel av disse. Hvordan tenker du at vi skal få fanget opp og diagnostisert disse?

– Det er viktig å få diagnostisert de som er udiagnostiserte. Det er et viktig punkt helsevesenet må fokusere på i diabetesforebygging og behandling. Hvordan man gjør det er jo 1000 kroners spørsmålet og svaret er ingen quick fix.

Kjersti Toppe mener at god folkeopplysning er viktig.

– Akkurat som man ber folk sjekke seg for kreft, bør man vite om man har en risiko for å få diabetes. Hva er de tidlige symptomene? Er det i familien? Bør jeg av forskjellige årsaker spørre fastlegen min om dette bør sjekkes? Kan jeg stå i fare for å utvikle diabetes?

Må fange opp risikogrupper

Man kan også gå inn i grupper hvor vi vet at det er risiko for utvikling. I svangerskapet er for eksempel alle kvinner innom helsevesenet. Det er en unik mulighet for å fange de opp. Militæret er et annet samlingssted. Det er noen arenaer der du når mange, sier Toppe.

Hun mener at litt av problemet er at mange ikke kommer til helsetjenesten, så man kan få fanget de opp.

– Innvandrerkvinner utgjør et punkt i seg selv. I enkelte kommuner utgjør de en stor andel av befolkningen og de har en større risiko for diabetes. Det er mye som kan forbedres i forhold til kosthold og kunnskap. Det er viktig å fange opp disse, for de utgjør en stor gruppe av de som går rundt med uidentifisert diabetes type 2. Det gjør jo og noe med livskvaliteten, sier Toppe.

LES OGSÅ: Har du diabetes type 2?

Selvhjelpspasienten

– Kun to timer i året er du hos legen. Resten av tiden behandler du deg selv når du har diabetes. Mange trenger jo litt mer hjelp enn de to timene. Hvordan skal vi få til en slags balanse mellom fastlegens arbeid og pasientens?

– Det er nok individuelt og noen trenger mer oppfølging enn andre. Det er jo forskjellige måter å være i kontakt med legen sin på. Du kan være på chat, mail eller sms. Det er viktig at alle kroniske pasienter har mulighet til å stille spørsmål og få tilbakemeldinger underveis.

Man skal føle at man har en faglig trygghet i ryggen hvis man har et spørsmål. Personer med diabetes trenger en oppfølging som er permanent. Fastlegene er da viktige. I tillegg kan et program for selvhjelp gjøre at man klarer å kontrollere det selv på en bedre måte, mener Toppe og fortsetter:

– En diabetessykepleier kan jo avlaste fastlegen. Det er urealistisk at han skal kunne ta seg av alle sine kronikere på en så tett måte. Du må få flere helsepersonell på banen. Nå er det laget primærhelseteam. Det viktige er at det blir mulig med praktisk oppfølging av helsepersonell som kan supplere fastlegeansvaret.

LES OGSÅ: Diabetesen og jeg er som et dårlig ekteskap

Må samarbeide

– Samhandlingsreformen er kjempeviktig. Det er i dag et gap mellom sykehus og kommune, selv om vi har samhandlingsreformen. Det må være et godt samarbeid mellom sykehus/spesialhelsetjenesten, fastlegekontoret og det må være sømløst, sier Toppe.

Forebygge komplikasjoner

– Et annet stort felt er jo det å unngå komplikasjoner. Altfor mange personer med diabetes går rundt med dårlig syn, fordi de har vært altfor ustabile i blodsukkeret i mange år. Det er ikke bare fastlegene sitt ansvar. Det må være et bedre system for å fange de opp, sier Toppe.

Trenger bedre registre

– Noe som opptar meg er registre. Norge har gode barneregistre, men voksenregisteret har nesten ingen verdi i det hele tatt. I dag er det samtykkebasert. I Sverige er det for eksempel ikke samtykkebasert. Det gjør at de kan drive en helt annen forskning.

Noe som igjen gjør at de har kommet mye lenger og har mye mer kontroll. Hvordan skal vi få til at det ikke skal være samtykkebasert?

– Det er vanskelig politisk, for vi må ta en del personvernhensyn. Men med tanke på forskning, så bør jo ingenting være samtykkebasert. Vi sitter i et dilemma politisk, for det er forskjellige hensyn å ta. Har man gjort nok for å få det til å fungere med samtykke?

Er det ingenting man kan gjøre for å få flere til å være med? Kunne fastlegene fått et bedre system på det, så at de måtte spørre alle? Jeg deler din bekymring og ser at dette ikke fungerer godt nok.

I dag er det for få som samtykker. Men er den eneste løsningen å ta bort samtykkekravet? Eller finnes det muligheter for å få flere inn? Det er jo litt rart at folk med diabetes ikke skulle ønske å være med, mener Toppe.

– De blir ikke spurt. For i det øyeblikket legen må gjøre det, i tillegg til alt annet de må gjøre på 20 min, så blir det borte.

 

– Men da kan man kanskje gjøre noe med det faktum at de ikke blir spurt? Selv om det enkleste ville vært å ta vekk dette kravet, så man bare kunne plukket. Dette er et evig spørsmål politisk på alle registre, sier Toppe.

Kostbare komplikasjoner

– Så har vi det økonomiske. 6,8 prosent av helsebudsjettet i 2012 gikk til komplikasjoner fra diabetes. Nesten ingenting går til vanlig behandling. Rundt 500 amputasjoner i året er forårsaket av diabetes. Det er altfor mye. Så har du alt som ikke kommer fram. Slag og hjerte, hvor diabetes er den bakenforliggende årsaken.

– Konsekvensene er veldig dyre. Det er alvorlig. Fastlegeordningen fungerer ikke helt slik den bør gjøre. En svakhet er at den ikke er god nok for pasienter som ikke selv oppsøker helsetjenester, men som burde gjort det. Hvis man kunne fått den til å fungere bedre, så hadde kanskje fastlegene vært mer proaktive og kunne hentet inn og hatt mer oversikt over pasientene og hva slags risiko de har.

Det å ta et fastende blodsukker er jo ingen stor sak.

Fra politiske myndigheter sin side, så må vi legge til rette for at rammene rundt tidligere diagnostisering og bevisstgjøring blir bedre. Det må vi gjøre med midler og ellers faglige retningslinjer som helsedirektoratet utarbeider og har det politiske ansvaret for.

«Gi meg fingeren»

– Vi, i Roche, lagde for noen år siden en kampanje som heter «Gi meg fingeren». Med kampanjen ønsker vi å sette søkelyset på at folk skal få teste seg og gjøre noe med det. Hva tenker du om en slik kampanje?

– Jeg er ikke noe særlig tilhenger av at folk skal teste seg i apotek og lignende. Jeg mener du må gjøre det på et fastlegekontor, for å ha den nødvendige medisinske kompetansen tilstede. Men kunnskapsopplysning og økt bevissthet er viktig!

Mennesker med diabetes er en viktig pasientgruppe som ikke kan få nok oppmerksomhet. Samfunnsøkonomisk har sykdommen store konsekvenser med alle komplikasjonene som koster dyrt. Men ikke minst på grunn av pasientene selv. Der har vi et felles mål! avslutter Toppe.

LES OGSÅ: Pasientene skal få et best mulig tilbud

 

 

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Del: