KRONIKK: Pasientene må hjelpes til å hjelpe seg selv
Bærekraftig velferdssamfunn
Vi blir flere eldre og flere kronisk syke. Norges økonomiske handlingsrom blir svakere. Ny teknologi gir håp om nye løsninger. Det er tid for flere «selvhjelpspasienter».
Av: Mette Engebretsen, Head of Market Access & Public Affairs – Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care
Våre samlede helseutgifter var i 2017 på hele 342 milliarder kroner, mens folketrygdens utgifter var på om lag 410 milliarder kroner. Dette er utgifter som har økt år for år, og som vil øke enda raskere i årene fremover. Årsak: Flere eldre og flere kronisk syke med sykdommer som utvikler seg langsomt og som man lever lenge med, som for eksempel diabetes, revmatisme, nevrologi, hjertesykdommer og andre lidelser. Samtidig blir vi relativt færre i yrkesaktiv alder. I sum betyr det redusert økonomisk handlingsrom og et velferdssamfunn under press.
Varsellampene blinker
Det er behov for nye grep for å sikre at vi bruker ressursene mer effektivt og for å få mer ut av hver helsekrone i fremtiden. Mange gode tiltak løftes frem, alt fra forebygging, bedre prioritering til kostnadskontroll og effektivisering. Etablering av «pakkeforløp», som er hentet fra Danmark, er eksempel på ett konkret tiltak med gode resultater. Men det som ennå ikke har vært fremme i diskusjonene, er tilrettelegging for at flere kan bli «selvhjelpspasienter».
Den diskusjonen bør vi ta. Snarest mulig.
LES OGSÅ: Bollestad mener vi må øke diagnostiseringen av diabetes type 2
Hjelp til selvhjelp bør være et viktig satsningsområde
I Danmark har de utviklet ordninger for å legge til rette for såkalte «SelfCare-pasienter» eller «selvhjelpspasienter». Det handler selvfølgelig ikke om å overlate pasientene til seg selv, men å legge til rette for at pasientene tar i bruk egne ressurser for å ivareta eller fremme egen helse. I Danmark begrunner de dette først og fremst med myndiggjøring av pasientene. Dette skal gjøres på en måte som gir mestring for den enkelte, og reduserer opplevelsen av medikalisering.
Svært mange mennesker lever med kroniske sykdommer hvor de bidrar i sin egen behandling. Teknologiske nyvinninger vil gjøre dette mer vanlig i årene som kommer. I Danmark er mange dialysepasienter «selvhjelpspasienter». De får opplæring og praktisk tilrettelegging slik at de kan ta ansvar for egen dialysebehandling. Dette har gitt gode resultater. Pasientene opplever større fleksibilitet og mestring, og det er positive effekter både på egen livskvalitet og helse. I tillegg er det god ressursbruk.
Personer med diabetes kan bli de første «selvhjelpspasientene» i Norge
Å settes i stand til å behandle seg selv høres kanskje skummelt ut. I Norge er det særlig personer med diabetes som har erfaring med egenbehandling. Hver eneste dag måler flere tusen sine blodsukkernivåer, tar medisiner eller setter insulinsprøyter. De fleste håndterer dette på en god måte.
Den største delen av behandlingen er egenbehandling hos personer med diabetes.
Det ligger derfor til rette for at personer med diabetes kan bli de første «selvhjelpspasientene» i Norge, men det vil kreve systematisk tilrettelegging. I form av informasjon, dyktiggjøring av pasientene og tilrettelegging for produkter og tjenester som kan fremme og støtte god egenbehandling.
LES OGSÅ: Norge må følge med i timen
Det finnes alt i dag gode, teknologiske løsninger
Et eksempel er appen MySugr. Denne appen hjelper personer med diabetes til å holde oversikt over eget blodsukkernivå, og gir råd og støtte for hvordan blodsukkeret kan holdes mest mulig stabilt. Appen kan knyttes direkte til blodsukkerapparatet og har god funksjonalitet. Det gir personen med diabetes innsikt i eget sykdomsbilde og mulighet til å ta ansvar for egen helse.
Storsamfunnet burde stimulere til mer bruk av slike løsninger. Det sikrer livskvalitet for pasientene og frigjør tid og ressurser i helsevesenet. Dessverre mangler vi ordninger som motiverer til utvikling eller bruk av slike løsninger. Det bør vi gjøre noe med. Der det ligger til rette for det, bør vi få på plass løsninger som stimulerer til utvikling og bruk av innovative produkter og tjenester som kan gi pasientene trygghet og sikre god egenbehandling. Dette er et viktig skritt på veien mot at flere pasienter kan bli «selvhjelpspasienter» og mestre egen sykdom, samtidig som vi får brukt ressursene mer effektivt og får mer ut av hver helsekrone.
LES OGSÅ: Nytt europeisk diabetesforum
Tar du utfordringen Høie?
Innføring av «pakkeforløp» har vært en suksess, både for å sikre medbestemmelse og forutsigbarhet for pasientene, men også for å gi mer effektiv behandling i helsetjenesten. Tilrettelegging for at flere pasienter kan bli «selvhjelpspasienter» har potensiale for tilsvarende gevinster.
I forbindelse med lanseringen av Nasjonal diabetesplan var statsråd Bent Høie tydelig på at en like viktig oppgave som forebygging og behandling av diabetes, er det å hjelpe personer med diabetes til å mestre livet. Vi deler denne vurderingen og utfordrer statsråden: når kommer «selvhjelpspasientene»?
Mette Engebretsen, Head of Market Access & Public Affairs – Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care Foto: Roche
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
