Å komme i mål overvinner alt!

Å komme i mål overvinner alt!

Julie Cathrine Knarvik
Redaktør for Lev med diabetes
Publisert første gang: 11.08.17 | Sist redigert: 08.08.17
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Jeg kan ikke beskrive følelsen det er å komme i mål. Det er noe alle burde oppleve! Sier Anette Jensen Velund.

Annonse

37-åringen fra Slemmestad har akkurat deltatt på Ironman i Haugesund og slått sin egen pers med 15 minutter. – Det var på Verdens diabetesdag i fjor at jeg meldte meg på Ironman. Jeg tenkte det var en fin dag og sette seg mål og ha noe å trene mot.

Anette fikk diabetes 1 da hun var 12 år. For fem år siden fikk hun også cøliaki. Men det stopper ikke denne jenta! Tvert imot har Anette vært lidenskapelig opptatt av idrett siden hun var liten, først som håndballjente og senere ble det løping.

Det som er gøy er å prøve å slå sin egen rekord.

Morsomt å prøve noe nytt!

Det startet med Birkebeinerløpet og fredagsbirken, og da hun hørte om triatlon meldte hun seg på svømmekurs for å bli god på kråling.
– Jeg liker å prøve nye ting, og så liker jeg å trene variert. Jeg syns det er gøy å presse meg selv, selv om svømmingen er fortsatt utfordrende. Men hvis alt hadde vært lett, så hadde det jo ikke vært noe gøy.

Da jeg kom i land etter svømmingen var blodsukkeret nede på 2,5.

Les også: Slik holder du blodsukkeret oppe under trening.

Ekstra utfordringer

Siden Anette har diabetes er det mye å tenke på. – Jeg må være nøye med å spise en god frokost om morgenen. Legen min sier at blodsukkeret mitt burde ligge på 7-8 før start. Men med litt nerver og det at jeg blir litt gira så kan det fort komme opp i 12. Av erfaring vet jeg at det pleier å dale etter hvert, så jeg blir ikke redd. Jeg har kontroll på det og sjekker det jevnlig.

Annonse

Anette gjennomførte sin første sprinttriatlon i 2014. Nå har hun gjennomført Ironman 70,3 med 1900 m svømming, 9 mil sykling og 2,1 mil løping. Kun avbrutt av skiftesoner for å skifte klær. For Anette tar det litt lenger tid. Hun må nemlig også sjekke blodsukkeret.
– Jeg brukte sensor så jeg kunne sjekke blodsukkeret underveis. Da jeg kom i mål etter svømming, sykling og løping var blodsukkeret nede på 2,5. Jeg hadde drukket cola på hver stasjon under løpingen, da varslet sensoren at jeg var lav. Det er noen ekstra utfordringer.

Jeg merker at jeg har tunge perioder , men treningen har hjulpet meg veldig.

 

Opp og ned i blodsukker

Før start på Ironman hadde Anette 7 i blodsukker og etter svømmingen hadde hun 12. – Det var nok adrenalinet som gjorde at jeg gikk sånn opp. Jeg satte insulin og måtte få i meg næring så jeg ikke skulle gå tom. Etter fem mil sykling stoppet jeg og sjekket blodsukkeret igjen. Da var det oppe i 15. Da satte jeg litt mer insulin og spiste en snickers. Det er veldig kjekt for det er både salt og søtt. I skiftesonen til løping var det nede i 9. Det gikk nedover og jeg fikk i meg litt mer næring gjennom gels, cola og vann, men enda gikk det mer og mer nedover. Det var nok fordi jeg da hadde holdt på i flere timer.  Jeg kom superstolt i mål med 2,5 i blodsukker! Den følelsen er helt ubeskrivelig. Da kom gledestårene! Jeg var veldig sliten, så jeg måtte få i meg noe. Da fikk jeg glutenfri hamburger og cola.

Les også: Insulinpumpe og trening på 1-2-3

Mye trening og sunn mat

Anette prøver å trene allsidig. Hun svømmer to ganger i uken, løper rundt en mil to til tre ganger i uken, sykler og legger inn både langturer og intervaller. Hun er opptatt av sunn mat og holder seg til lett, grov og mager kost. – Før konkurranser får jeg i meg karbohydrater. Da svinger blodsukkeret litt. Jeg er strix i matveien og spiser veldig likt. Da vet jeg hva blodsukkeret mitt er, sier hun. Ironman 70,3 Haugesund ble gjennomført med 15 min pers fra i fjor. Det var tøft vær, masse regn og vind.
– Jeg er veldig stolt som klarte det!

Les også: Hvordan intensiv trening påvirker blodsukkeret

Ha det gøy og slå egen rekord

I år klarte hun å løpe hele veien. – Jeg merker at jeg har tunge perioder , men treningen har hjulpet meg veldig. Jeg savner å ha flere å spørre og også diabetikere å trene med. Det hadde vært gøy hvis flere med diabetes prøvde seg. Man trenger jo ikke å melde seg på de tøffeste. Det som er gøy er å prøve å slå sin egen rekord. Å komme i mål overvinner alt! Og den følelsen av å ha klart det, den bør flere prøve.

Jeg er veldig stolt som klarte det!

 

 

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: