En bærekraftig livsstilsendring
I mange år har jeg prøvd å finne ut av dette med kosthold, diabetes og vektnedgang. I våres ble jeg og mannen min enige om at vi sammen ønsket en livsstilsendring. Og denne gangen ser det ut til at jeg har funnet en bærekraftig livsstilsendring.
Jeg har mange ganger lyktes med å gå ned i vekt, men så gått opp igjen kort tid etterpå. Jeg har vært restriktiv, gitt litt blaffen og periodevis også levd godt med en god balanse mellom kos og fornuft. Likevel har jeg aldri helt klart slå meg til ro med at hva og hvordan jeg spiser er sunt og bra.
I våres ble jeg og mannen min enige om at vi sammen ønsket å gjøre en livstilsendring. Vi skaffet oss en online coach og fikk tilpasset mat og trening til våre individuelle behov og ønsker. Det var et veldig godt valg!
Jeg vil ikke gå rundt og være sulten
Alle de tidligere gangene jeg har prøvd å gå ned i vekt, endre vaner, legge om kostholdet, tror jeg at jeg egentlig ikke har vært på rett sted i livet. Klart, det kommer aldri et tidspunkt som passer, men jeg tror ikke at hodet mitt har vært helt på plass. Nå er jeg på et godt sted i livet.
Jeg er etablert med mann, barn og hus. Jeg trives med tilværelsen og livet føles bra. Jeg har fått mye kunnskap om trening og kosthold, og vet hva som fungerer for meg. Klart, kløften mellom teori og praksis kan ofte være stor. Selv om man vet hva som er bra, er det ikke alltid like lett å gjennomføre det i praksis.
En av mine utfordringer er at jeg misliker sterkt å være sulten, og jeg er jo også avhengig av å spise regelmessig for å regulere blodsukkeret. Jeg er nesten redd for å være sulten og synes det er vanskelig å vite hva som er passe mengde med mat. Derfor har det vært svært nyttig for meg å få en skreddersydd plan hvor jeg vet at jeg får i meg det jeg skal. Jeg skal ikke være, og har heller ikke vært, sulten.
Men, det kan innimellom være vanskelig å skille mellom hva som er fysisk sult, og hva som er eventuelle andre faktorer som kan gjøre at man har lyst på noe å spise. Nå vet jeg at jeg har spist nok og får i meg det jeg skal.
LES OGSÅ: Tren det som gjør at du kommer deg på trening
Har prøvd og feilet noen ganger
For meg har maten alltid vært en utfordring og jeg tror at dette henger tett sammen med diabetesen. Det har gjort tankene mine rundt mat mer kompliserte. De to henger så tett sammen og påvirker hverandre. Jeg har flere ganger tidligere fulgt skreddersydde kostholdsplaner, gått til ernæringsfysiolog og selv prøvd å finne den gylne balansen hvor det ikke finnes «ja og nei-mat». Periodevis har jeg lyktes med dette.
Jeg husker jeg kastet meg på et opplegg i regi av treningssenteret. Det var effektivt, og jeg gikk ned mange kilo. Den dag i dag ser jeg at det ikke var en sunn tilnærming til mat, og skjønner egentlig ikke at dette var noe et treningssenter ønsket drive med. Det gikk ut på at man inntok ulike pulver som skulle sette i gang ulike prosesser i kroppen, samt at man kun spiste fisk, kjøtt, egg og mager yoghurt i èn måned. Det er ikke rart jeg gikk ned i vekt, men dette er ikke en bærekraftig måte å leve på.
Etter måneden var over, falt jeg tilbake til gamle vaner. Så hva er annerledes denne gangen?
LES OGSÅ: 4 tips til et sunnere kosthold for hele familien
Motiverende å endre livsstil sammen med mannen min
Som nevn tror jeg at hvor jeg er i livet gjør at tiden for å gjøre en endring nå innebærer større sjanse for at den blir varig. Jeg er mamma, og har en enda større motivasjon for å holde meg i form og spise sunt. Jeg ønsker å ha overskudd og energi til å følge opp barnet mitt, samtidig som jeg ser hvor viktig det er at vi som foreldre er forbilder når det gjelder mat og aktivitet for barna våre.
Ikke minst, det at jeg og mannen min gjør dette sammen, har gjort hele prosessen mye mer motiverende. Vi støtter hverandre og det er motiverende å se de resultatene vi har oppnådd begge to.
For min del er jeg fornøyd med å ha gått ned noen kilo. Men, ikke minst har jeg lært enda mer om kosthold. Og jeg har virkelig fått satt treningen i system hvor jeg har økt i vekter, satt nye personlige rekorder og sett synlige resultater. Løpegleden har jeg også funnet. Jeg trodde ikke jeg var en løper, men nå løper jeg to ganger fast i uken. Det har blitt noe jeg gleder meg til, og spesielt synes jeg den faste løpeturen i helgene sammen med mannen min og 1-åringen i vogn er en fin aktivitet.
Jeg trodde aldri jeg skulle eie en joggevogn, i hvert fall ikke bli et par som løp en mil i helgene med joggevognen mellom oss. Men slik har det blitt, og vi begge har opprettholdt de gode vanene med aktivitet og trening, som vi etablerte for flere måneder siden. Nå tror og håper jeg at dette blir en varig endring for oss begge.
LES OGSÅ: Hvordan få struktur på treningen?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
