Diabetes kan begrense noen livsdrømmer
Jeg har drømt om å bli politi, og å reise på jordomseiling, om å løpe et marathon, eller spise hva jeg vil uten å tenke på karbohydrater og insulin. Og jeg har drømt om å være frisk. Ja, diabetes har gitt meg noen begrensninger og skuffelser, men jeg er også stolt over de drømmer jeg har oppfylt.
Som liten jente drømte jeg om hva jeg skulle bli da jeg ble stor, frisør, butikkansatt, lege eller politi. Eller brannmann som jeg syns virket veldig spennende. Nedturen var veldig stor da jeg var på kontroll på sykehuset, og legen fortalte meg at jeg verken kunne bli politi eller brannmann, ikke fikk jeg lov til å reise i militæret heller.
Rimelig skuffet spurte jeg «hvorfor ikke?», i svar fikk jeg at vi med diabetes, vi fikk ikke lov til å ta slike utdannelser eller ha slike yrker, da stress ikke var bra for oss. Det skal sies at dette var for godt over 20 år siden, men vi vet vel alle at det finnes langt flere stressende yrker som vi kan ha, enn ikke kan ha. Likevel følte jeg meg veldig urettferdig behandlet, skulle virkelig denne sykdommen ødelegge enda mer?
LES OGSÅ: Diabetes er overveldende
Krevende studier
Da jeg ble eldre var ikke drømmene de samme, men jeg likte fortsatt ikke at diabetesen skulle «få lov» til å hindre meg i noe som helst. Derfor siktet jeg høyt når det gjaldt utdannelse, og jeg ble frarådet av diabeteslegen min å kaste meg ut i et såpass krevende studie som jeg gjorde.
«Vil du deg selv virkelig så vondt, Marte? Du som har hatt så mange utfordringer med diabetesen din.» Det sa legen da jeg endelig hadde fått plass på jusstudiet, og jeg var klar for å ta fatt på fem krevende år i en annen by. Jeg hater at folk skal sette meg i en bås og fortelle meg hva jeg kan og ikke kan gjøre, svarte jeg han da jeg gikk ut døren. I ettertid ba jeg om å bli fulgt opp videre av en diabetessykepleier jeg hadde god kjemi med. En eldre mann skulle ikke fortelle meg hva som var lurt og ikke i hvert fall.
Drømmen om dykkersertifikat
Vann har alltid vært et element jeg har følt meg fri i, og jeg startet tidlig å drømme om å ta dykkersertifikat. Men tidlig ble jeg orientert om at det ikke var mulig å få til siden jeg har diabetes. Heldigvis møtte jeg noen fantastiske folk på et dykkesenter på Mallorca, som hadde tro på at det kunne gå. Da jeg gikk ut fra dykkerlegen med helseattesten i hånden noen dager senere, følte jeg at diabetesen kanskje ikke ville hindre meg i så mye likevel. Det var en helt magisk følelse å stå med dykkersertifikatet i hånden noen uker senere. Med en del tilrettelegging og tett oppfølging, gikk det faktisk helt strålende å ta kurset!
LES OGSÅ: La oss jobbe for et godt selvbilde med diabetes
Det er mange drømmer jeg har måttet endre
Jeg har drømt om å bli politi og ta dykkersertifikat. Jeg har drømt om å studere- eller bo i utlandet, og jeg har drømt om å reise på jordomseiling. Jeg har drømt om å kunne løpe et marathon, og gå høye fjelltopper. Jeg har drømt om å være tynn, vakker og lykkelig. Selvfølgelig ha en fantastisk mann og et flott hjem, kanskje til og med et barn eller to. Jeg har drømt om å spise akkurat hva jeg vil, uten å ta hensyn til mengde og karbohydrater. Jeg har drømt om å glemme traumene jeg har fra alle sykehusoppholdene mine, og slippe å både måle blodsukker og sette insulinsprøyter.
Jeg har drømt om å være frisk, og ha et helt normalt liv.
Noen av mine drømmer har jeg aldri sagt høyt, men jeg vet at mine nærmeste har drømt om disse tingene for meg. Som for eksempel at jeg på et eller annet tidspunkt i livet kan oppleve det å være helt frisk. Være fri fra sprøyter, målinger og alle bekymringer fører med seg. Foreldrene mine spesielt har drømt en del av drømmene for meg, enda sterkere enn jeg har drømt de selv.
I en alder av 31 år hadde jeg 27 års jubileum med diabetesen i februar 2023. Tenk – 27 år med denne sykdommen. Det er ufattelig lenge, og mest sannsynlig kommer jeg til å dø med den. Det har jeg heldigvis lært meg å akseptere. Det er likevel lov å drømme om et liv uten sykdom, bekymringer og begrensninger. For såpass ærlig må vi være med oss selv, diabetes gir oss noen former for begrensninger i livet.
LES OGSÅ: Gode hverdagsvaner er det viktigste for diabetesen
Det er viktig å være stolt av seg selv
Likevel er jeg veldig stolt av alt jeg har fått til – selv med en del ekstra utfordringer i livet. Men hvem har vel ikke utfordringer i livet i en eller annen grad?
Jeg tror det er viktig at vi klarer å tilpasse oss livet som kronikere i den grad at vi gjør om drømmene våre. Ja vel, så kunne jeg ikke bli politi, men jeg endte til slutt opp som jurist og har i dag en god jobb. Jeg har reist masse, opplevd både russetid og barskole, har flyttet langt unna foreldrene mine for å studere og stått på egne bein, jeg har dykket masse og sprunget en mil under Reggae martahon på Jamaica.
Nei, det er ikke marathon, men det er likevel en start. Jeg har kjøpt meg drømmeboligen i en alder av 30 år og vet at det fortsatt er masse tid igjen til å oppnå resten av drømmene mine.
Vi kan virkelig ikke la sykdommen sette begrensninger for oss, vi må bare lære oss å gjøre om drømmene til den livssituasjonen vi er i. Slik som alle andre mennesker også må gjøre når livet går inn i nye faser.
LES OGSÅ: Diabetes er en ressurs i jobben min
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
