8 vanlige symptomer på diabetes
Hvert år får over 14.000 nordmenn diabetes type 2, og mange vet ikke engang at de er i faresonen for å utvikle sykdommen. Men hva er egentlig vanlige symptomer på diabetes, og hvordan føles de? Det får du en forklaring på her.
Husk at symptomene varierer fra person til person og om du har diabetes type 1 eller diabetes type 2. Så snakk med legen din dersom du har en mistanke om at noe er galt, og du gjerne vil være helt sikker.
Hvis man får diabetes type 1, så vil symptomene ofte komme svært rask, og man vil merke at noe er galt, ettersom man oftest trenger akutt tilførsel av insulin.
Ved diabetes type 2 så vil insulinproduksjonen i kroppen bli redusert over tid og symptomene kan komme mer «snikende» over flere år, noe som gjør det vanskeligere å oppdage endringene.
1. Du er mye tørst
«Uttalt tørste» står vanligvis øverst på listen når du søker etter symptomer på diabetes. Men hva vil det egentlig si? Folk som får type 1-diabetes blir snart oppmerksomme på at noe er galt fordi de plutselig begynner å drikke utrolig mye. Vi snakker om mange, mange liter om dagen.
Hos mennesker med type 2-diabetes vil det oftest ikke være like ille. Noe av det skyldes at type 2-diabetes ofte rammer eldre mennesker, som i forveien har nedsatt tørste.
2. Du tisser mer
Når blodsukkeret stiger, slik det gjør ved diabetes, kommer ikke sukkeret ut i musklene som det ellers ville gjort, og dette sukkeret trekker til seg vann. Det er akkurat som når man lager jordbærgrøt. Hvis du heller sukker over friske jordbær og lar det stå, er det slett ikke nødvendig å helle på vann fordi sukkeret trekker vannet ut av jordbærene.
En menneskekropp består av 60 prosent vann, så på den måten er vi ikke så forskjellige fra jordbær. Kroppens eneste måte å kvitte seg med det overskytende sukkeret på, er å tisse det ut, og i den prosessen blir kroppen dehydrert, og derfor er man nødt til å drikke mye mer enn man pleier.
Og det som kommer inn skal også ut. For noen blir det så ille at de nærmest sitter med munnen på vannkranen mens de tisser.
LES OGSÅ: Diabetes type 2 kan oppdages mye tidligere enn man har trodd
3. Kløe
Det er særlig i skrittet og på «fuktige» steder på kroppen, som i armhulene, mellom tærne, under brystene og mellom eventuelle valker, at det begynner å klø. Det skyldes at det overskytende sukkeret fra blodet avleires ved urinrøret når man tisser, og på huden når man svetter.
Sopp og bakterier elsker de søte restene, så de har gode betingelser for å formere seg. Og så begynner det å klø.
4. Sår har vanskelig for å heles
Noen ganger klør man til det går hull på huden, og så kan sopp og infeksjoner virkelig holde fest. Man ser det særlig på skinnebeinet hos eldre mennesker uten så mye fett på kroppen. Huden kan bli tynn som pergament, og så blir det lettere å klø hull. Disse sårene har vanskelig for å heles. Derfor er det viktig at man holder huden fuktig og smidig med en god krem.
LES OGSÅ: I faresonen for å få diabetes type 2? Ta grep nå!
5. Kvalme og hodepine
Når blodsukkeret stiger, kommer ikke den nødvendige energien ut i musklene og resten av kroppen. Men siden hjernen lever av sukker, må kroppen finne en annen måte å «fore» hjernen på. Derfor begynner kroppen å forbrenne fett og muskler for å lage de karbohydratene som hjernen trenger for å fungere.
I den kjemiske prosessen som skjer i kroppen, dannes det syrerester i form av aceton. Kroppen kan bare kvitte seg med syren gjennom utånding eller ved å kaste opp. Kvalme og hodepine er derfor vanlige symptomer på diabetes. Det blir litt på samme måte som å sitte og snuse ned i en flaske neglelakkfjerner i lang tid.
LES OGSÅ: Øk diagnostiseringen og reduser komplikasjonene
6. Tretthet
Som du kan lese i punkt 5, tappes kroppen for ressurser. Selv om man spiser og drikker får ikke kroppen noe ut av det, og man blir veldig trøtt. Mange med uoppdaget type 2-diabetes tenker ikke noe særlig over det, og slår seg til ro med at man ikke er 25 år lenger, og at da er det ok å ta en lur midt på dagen.
7. Føleforstyrrelser
Føleforstyrrelser er ikke bare et symptom på diabetes, men også en typisk følge av å ha hatt type 2-diabetes i lang tid. Dette skyldes at det har blitt skader på nervesystemet, som så fører til nedsatt følsomhet i hender og føtter. På samme måte som med tretthet, er det ofte ikke noe man legger merke til selv, fordi det er noe som «kommer snikende», og som man venner seg til.
Føleforstyrrelser oppstår i føttene og hendene, og det kan føles som om føttene sover. Noen kjenner ikke føttene sine i det hele tatt, og foten kjennes ut som en klump på enden av beinet. Da vil man heller ikke kunne merke om skoene er for små, eller om det er en fold på strømpen, som gnager.
Det kan føre til sår på føttene, og disse har svært vanskelig for å heles. Føleforstyrrelser kan også medføre dårlig balanse, fordi man rett og slett ikke kan merke når man går.
LES OGSÅ: Slik tar du best vare på øynene dine
8. Synsforstyrrelser
Mange opplever at de har problemer med å endre fokus når de for eksempel har sittet og lest, og skal se noe på tv. Det skyldes ikke at man holder på å miste synet, slik mange med diabetes naturlig nok frykter, men at øyet mister sin spenstighet. Det gjør det på grunn av dehydreringen som skjer i kroppen når blodsukkeret stiger.
På samme måte som med mange av de andre symptomene, er dette noe vi tilskriver alderen, og vi går til optikeren og får et par briller. Men start med å kjøpe et par billige lesebriller på apoteket, og få legen til å teste om du kanskje har diabetes uten å vite det. Så snart blodsukkerbalansen er opprettet, vil det kunne merkes på synet.
Symptomer eller ikke, hvordan vet jeg om jeg har diabetes?
Kanskje sitter du akkurat nå og synes at du kan krysse av på alle symptomer på diabetes. Kanskje har du slett ingen symptomer. Ingen av delene kan fortelle deg om du har diabetes eller ikke.
Mennesker med type 2-diabetes er som oftest fullstendig symptomfrie. Derfor har Diabetesforeningen laget denne testen, hvor du kan måle din egen risiko. Det aller beste er naturligvis å gå til legen og få det undersøkt. Legen gjør et lite stikk i fingeren eller øreflippen, og så kan man måle blodsukkeret gjennom de siste 6–8 ukene. På den måten konstateres det om man har diabetes eller ikke.
Kilde: Diabetesforbundet, og FHI.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.