Det koster å være kronisk syk
Frikortbeløpet når stadig nye høyder. Det er krevende å ha en kronisk sykdom, også økonomisk.
Jeg husker da jeg fikk diabetes for over 15 år siden. Når skattemeldingen skulle leveres, var det flere utgifter med kronisk sykdom jeg kunne trekke fra. Særfradrag for store sykdomsutgifter var en sekkepost der man kunne trekke fra alle de ekstra utgiftene man hadde i forbindelse med diabetes og andre kroniske sykdommer. Denne ordninger ble utfaset for noen år siden. I dag er det nesten umulig å få dekket ekstra utgifter man har i forbindelse med diabetes. Og frikortbeløpet er høyere enn noen gang.
Ekstra utgifter
Noe av det jeg trakk i fra da særfradraget fantes, var:
- Ekstrautgifter til blodsukkervennlig mat (jeg spiste på det tidspunktet lavkarbo)
- Utgifter til sengetøy og nattøy som bedre absorberte svette ved føling på natta
- Gode sko
- Følingsmat
- Tøy og vask av tøy i forbindelse med blodsøl og føling
Etter at fradraget forsvant, har jeg ikke «fått igjen» for disse utgiftene. Selv om de er knyttet til min sykdom. Mitt blodsukker har det best ved et karbofattig kosthold og mye av maten er dyrere enn mat med karbodyrater. Det gjelder for eksempel proteinbrød, rent kjøtt og fisk, sukkerfritt pålegg, sukkerfrie desserter og karboredusert pasta og ris. Jeg har valgt å kutte ned på de dyreste av disse matvarene da jeg rett og slett synes det er for dyrt. Heldigvis er mye mat som er sunn forholdsvis billig, slik som grønnsaker og kylling. Jeg lager det meste av maten selv og greier på den måten ha et helt greit matbudsjett.
LES OGSÅ: Det kan koste deg dyrt med sukkerfrie alternativer
Frikortbeløpet
I år må vi ut med hele 2921 kroner for å få frikort. I fjor var den på 2460 kroner. Dette er en markant økning og merkes for mange. Flere organisasjoner, blant annet Diabetesforbundet, har arbeidet for å få senket denne grensen, uten hell. Tidligere var det to ordninger innen frikort, men disse er nå slått sammen. Det har gått utover oss som har livsviktige medisiner, men som ikke har behov for andre tjeneste som fysioterapi og psykolog.
Dyrere matvarer
Det kommer stadig nye og spennende matvarer på markedet. Og godt er det. Dessverre er det slik at sunne og blodsukkervennlige matvarer er dyrere. Denne uken skulle jeg prøve en ny yoghurt som nettopp er kommet i butikk. Denne kostet 30 % mer enn samme produkt med sukker. Jeg skjønner dem som da velger det billigste produktet og som kan spise sukker uten at det påvirker blodsukkeret. Selv avstod jeg fra å kjøpe produktet. Det samme gjelder også is som er sukkerfri, og halspastiller som man kjøper på apoteket. Det finnes helt sikkert mange andre varer der det sunneste alternativet er det dyreste. Det er ikke greit synes jeg.
LES OGSÅ: Kan mat være medisin?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
