Kan mat være medisin?

Kan mat være medisin?

Kristi Herje Haga
Kristi har hatt diabetes siden 2006. Hun er mamma til to gutter – Oliver (født i 2004) og Martinus (født i 2009). Kristi er opptatt av hvordan trening og kosthold positivt påvirker hennes mestring av diabetes.

Når man har diabetes, har man fokus på mat og hvordan det man spiser påvirker blodsukkeret. Det er bare noe vi må leve med. Men kan det gå så langt at mat blir medisin?

Diabetes, blodsukkermåler,

Jeg setter insulin basert på hvor mange karbohydrater det er i måltidet jeg spiser. Etter mange års erfaring har jeg god peiling på hva maten foran meg inneholder. Samtidig er det mange andre faktorer jeg tar hensyn til når jeg setter insulin: Hvor lenge er det siden jeg har trent? Skal jeg trene? Hvor lenge er det til neste måltid? Skal jeg utsettes for noe som kommer til å stresse meg? Skal jeg kjøre bil? Og mange andre spørsmål som jeg bevisst og ubevisst stiller meg.

Det er blitt en vane å rase gjennom en liste med spørsmål til meg selv før jeg setter den sprøyta. Bevisst eller ubevisst.

Mindre karbo

Jeg fant etter hvert ut at jeg hadde bedre kontroll på blodsukkeret jo mindre karbohydrater jeg spiste. Mindre karbohydrater betyr mindre insulin. Kuttet jeg på karbohydrater var det mindre sjanse for føling. etter hvert kuttet jeg ut mer og mer karbohydrater og fant mat som inneholdt lite.

Jeg kjøpte også erstatningsprodukter for mat som normalt inneholdt mye karbohydrater. Eksempelvis lavkarbo pasta og ris, proteinbrød, karbolavt knekkebrød, sukkerfrie sause og toppinger, proteinbarer uten sukker med mer.

LES OGSÅ: Mer stabilt blodsukker med riktig valg av karbohydrater

Medisin?

Selv om maten ikke er medisin, førte omlegging i kosthold til at jeg trengte mindre insulin (medisin). Ergo brukte jeg mat istedenfor medisin. For meg fungerer dette helt utmerket og jeg fikk bedre kontroll på blodsukkeret. Men en del av maten var dyrere enn «vanlig mat». Særlig produktene jeg kjøpte på helsekost. Tidligere hadde vi med diabetes særfradrag for store sykdomsutgifter. Her var det mye vi kunne trekke fra som var relatert til sykdommen.

Jeg trakk fra ekstrautgiftene jeg hadde til kostholdet mitt. Dessverre ble denne ordningen faset ut for noen år siden, og vi med diabetes har ingen ordninger som kan kompensere for eventuelle ekstrautgifter vi har.

LES OGSÅ: Når mat blir medisin

Prøvde meg

Likevel er det et lite smutthull som jeg har prøvd meg på. Det er en paragraf i Folketrygdloven om grunnstønad 6-3. punkt f:

«Det gis bare grunnstønad hvis du har ekstrautgifter til: Fordyret kosthold på grunn av spesialdiett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Dietten må avhjelpe den aktuelle sykdommen. Diagnosen må være stilt av spesialist

To ganger har jeg sendt inn søknad for fordyret kosthold. Begge gangene har jeg fått avslag. Jeg har hatt med bekreftelse fra lege og utregninger på hva det ekstra kostholdet koster meg i måneden. Begge gangene har jeg fått avslag. Likevel har jeg tenkt å søke en gang til.

LES OGSÅ: Slik finner du riktig kosthold for deg

Feigt

Jeg synes det er rart at jeg som bruker mindre insulin fordi jeg spiser mat som gjør at jeg trenger mindre, ikke skal få støtte til det. Jeg sparer samfunnet for masse penger ved å bruke mindre insulin. Selv om diabetes ikke er en «matsykdom» som cøliaki, synes jeg det er rart at det skal være så vanskelig å få støtte dersom man prøver å leve sunt eller opplever stor gevinst av en spesiell diett. Da tror jeg flere ville blitt motivert til å legge om kostholdet også, dersom de visste de kunne få støtte til det.

Har du et fordyret kosthold på grunn av diabetesen?

CGM
5/5 (1 Review)
Del: