Diabetes type 1 og trening = demotiverende?
Trening er bra og helsebringende for alle mennesker og trening kan være så mangt. Jeg har forsøkt mange, og da mener jeg MANGE forskjellige treningsformer etter oppstart av pumpe. Hver gang har jeg blitt like demotivert fordi blodsukkeret blir kranglete under fysisk aktivitet. Det sliter på kroppen OG det mentale.
Jeg har i veldig mange år slitt med å få til et kontrollerbart blodsukker både før, under og etter trening. Av ulike årsaker har jeg likevel valgt å ta opp denne kampen fordi jeg føler at diabetesen styrer meg på dette området og ikke omvendt. Jeg vil ha kontrollen!
Gode motivatorer
Jeg har mange motivatorer rundt meg. Personer som selv har diabetes og som får til trening med tilpasninger som passer dem. Klarer de det, så skal jo jeg også klare det! Det er likevel sykt vanskelig og utrolig demotiverende når man står i utfordringene.
La meg spole litt tilbake…..
LES OGSÅ: Nødplan for diabetespårørende
Musikk og dans
Jeg elsker musikk og dans og har drevet med dette som treningsform i mange år før jeg startet med insulinpumpe. Jeg ville derfor gi dette et nytt forsøk og gikk til innkjøp av en stepkasse. Step/styrke har jeg gjort mye og det er morsomt!
Digitalisert trening
Jeg kjøpte meg et abonnement på nett hvor det ligger ute ulike videoer av både step, styrke, aerobic osv. Akkurat slik trening som jeg liker! Kastet meg rundt og begynte med nybegynner step, 30 minutter – intervall, helt basic.
LES OGSÅ: Mine beste tips til hvordan leve godt med diabetes
God start, men så…
Det gikk veldig fint den første uka. Jeg merket på blodsukkeret at jeg trente, men ikke noe mer enn at jeg følte at jeg hadde kontrollen! Det var i uke 2 at problemene startet. Onsdag kjørte jeg samme programmet på 30 minutter. Det gikk greit, og som vanlig sank blodsukkeret mitt hurtig mot slutten. Men jeg klarte å hente meg inn, og hadde en deilig treningsfølelse etterpå!
LES OGSÅ: Treningslegens «magiske» medisin
Insulinfølsom
Men, jeg hadde ikke forventet at blodsukkeret skulle reagere så mye i ettertid. Jeg våknet dagen etter og hadde da ligget lavt stort sett hele natta. Jeg var litt tummelumsk i hodet, men ikke verre enn at jeg spiste noen karbohydrater og dro på jobb. Vel fremme på jobb så var jeg igjen lav, så lav at pumpa ga alarm. Jeg spiste frokost. Satte ikke insulin.
Alarm på alarm…
I siste møte før lunsj ga pumpen atter engang alarm om lavt. Spiste lunsj og satte halvparten av insulinet som jeg vanligvis bruker (jeg teller karbohydrater). Igjen lavt før jeg dro fra jobb, noe som ikke er vanlig for meg. Og slik fortsatte det utover kvelden og matinntaket ble deretter; grovt og karbohydrater om hverandre.
Utslitt
Fredagsmorgen var jeg utslitt etter enda en natt hvor jeg var så lav at jeg våknet av alarmer. Denne dagen ble jeg hjemme fra jobb. Satte meg som mål at søndag skulle jeg forsøke samme treningsprogrammet igjen. Søndag kom, men fortsatt hadde jeg ustabilt blodsukker. Treningen utgikk til mandags ettermiddag.
«Oppskrift»
I mellomtiden var jeg i kontakt med min diabetessykepleier som ga meg en «oppskrift» jeg skulle forsøke. Så på mandag forsøkte jeg denne oppskriften, litt usikker på om den var bra for meg. Jeg endte med høyt blodsukker etter trening, men samtidig jobbet pumpa blodsukkeret ned igjen. Morgenen etter våknet jeg med normalt blodsukker. Og dagene som fulgte viste seg og ikke ha samme insulin følsomhet som tidligere. Så mulig jeg har funnet min «oppskrift». Men det er enda for tidlig å si…
LES OGSÅ: Trening med høyt blodsukker
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
