Å leve med diabetes før og nå
Etter å ha levd med diabetes i over 15 år er jeg mye tryggere på meg selv og de utfordringene det er å leve med kronisk sykdom.
Det er ingen tvil om at det er daglige utfordringer med å ha diabetes. Selv om mye går på autopilot, ligger den alltid i bakhodet og styrer mye av hverdagen min. Når jeg ser tilbake på disse årene tenker jeg at jeg nå har en fin hverdag med min diabetes. Jeg er trygg på meg selv og håndteringen av sykdommen. Og takler situasjonene jeg kommer opp i.
Godt utstyr
Det som har utløst den største forskjellen for meg, er kontinuerlig blodsukkermåler (CGM). Etter jeg fikk den er jeg mye tryggere på både lavt og høyt blodsukker. At jeg får en alarm når jeg er høy eller lav har gitt meg en mye bedre livskvalitet. Jeg er så å si aldri redd for å få høyt eller lavt blodsukker. Alarmen uler før den tid. Jeg har selvfølgelig mange både topper og daler, men nå kan jeg justere før det går for høyt eller for lavt. Den vekker meg om natta og jeg kan trygt legge meg med lavere blodsukker enn det jeg gjorde tidligere.
LES OGSÅ: Kan jeg stole på utstyret
Holder meg til sprøytene
Jeg tar fortsatt sprøyter og er fornøyd med det. Jeg har blitt tilbudt pumpe flere ganger, men foreløpig lever jeg godt med sprøytene. Det blir mange stikk i løpet av dagen og kroppen min er tydelig merket etter årevis med stikking. Jeg er ofte blå på magen og lårene mine er litt hovne. Men det lever jeg godt med. Å sette sprøyter gjør jeg uten noe form for sjenanse.
Tidligere skjulte jeg meg hvis jeg var ute blant folk. Det gjør jeg ikke lengre. Nå setter jeg sprøyter på kafe, t-banen, kino og andre steder selv om det er folk rundt meg. Hvis jeg må. Jeg har ingen behov for å vise meg frem, men insulin må jeg ha.
LES OGSÅ: Godta at du har diabetes
Åpenhet
Tidligere var jeg mer skeptisk til å fortelle at jeg har diabetes til nye mennesker. Det er fortsatt fordommer og feiloppfatninger om hva diabetes er. Dessverre. Likevel velger jeg heller å fortelle at jeg har det og forklare mer om hvordan det er å leve med. At jeg lever et «normalt liv», men må ta hensyn til hva jeg spiser og en del andre faktorer. Som regel blir jeg møtt med positivitet og nysgjerrighet.
Jeg synes det er viktig med åpenhet om det å leve med diabetes. Men jeg kan skjønner at noen synes det er vanskelig å være åpen. Derfor er det fint at vi som er trygge i sykdommen, kan gå foran med et godt eksempel for alle andre som synes det er vanskelig.
LES OGSÅ: Fra ensomhet til åpenhet rundt diabetes
Ser fremover
Jeg er så glad jeg fikk diabetes nå og ikke for tretti år siden. Og jeg tenker at fremtiden ser lys ut. Hjelpemidlene blir stadig bedre og gjør det enklere å leve med denne sykdommen. Jeg håper selvfølgelig man finner en kur for diabetes, men det tror jeg ikke blir i min levetid. Men teknologien går fremover og det finnes allerede hjelpemidler som simulerer en bukspyttkjertel ganske optimalt.
LES OGSÅ: En uforståelig opplevelse med diabetes
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
