Sorgen påvirket blodsukkeret mitt i lang tid etter (Del 2)

Sorgen påvirket blodsukkeret mitt i lang tid etter (Del 2)

Marte Haaje Jacobsen
Født i 1991, og fikk diabetes type 1 i 1996. Jeg har erfart hvor vanskelig det er å være kronisk syk, og samtidig være den typiske "flinke piken" med en hektisk timeplan. Utdannet jurist, og lidenskapelig opptatt av å reise.
Publisert første gang: 13.02.22
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Diabetes er en krevende sykdom, og det er spesielt utfordrende når du har det tøft psykisk. Da bestefar døde gikk kroppen min inn i en form for sjokk som påvirket blodsukkeret i lang tid etter.

Hvordan håndterer man egentlig en så stor påkjenning og psykisk stress som det er å miste en av de nærmeste personene i livet, med en kronisk sykdom som diabetes? Dette er min historie om sorg, og hvor altoppslukende den kan være. (Les del 1 her).

Annonse

Bestefar døde på sin 75 års dag i januar 2021. Han hadde vært redusert gjennom hele julen, og vi var redde for å miste han flere ganger, men han holdt ut til sin bursdag slik jeg hadde bedt han om. Noe jeg i ettertid har hatt veldig dårlig samvittighet for.

Kropp i sjokk

Da han døde, gikk kroppen min inn i en form for sjokk. Jeg gråt, men ikke ukontrollert, jeg tenkte klart og hjalp bestemor og pappa med de vanskelige tingene. Var med i møte med begravelsesbyrået, bestemte sanger, skrev tale til begravelsen og var tilbake på jobb etter to dager. Jeg taklet det overraskende bra, trodde jeg selv.

Jeg klarte derimot ikke snakke med noen utenfor familien. Dersom noen fra jobb ringte orket jeg ikke ta telefonen ettersom jeg bare gråt. Jeg klarte ikke gjøre noe på jobb, da tankene vandret av gårde, og jeg sov ikke. Når jeg la meg om kvelden ble alt som hadde skjedd de siste ukene bearbeidet, alle samtaler, tanker og følelser. Grunnet lockdown kunne jeg heller ikke være sammen med venner og få ting på avstand, og jeg ble stående i det vonde uten noen form for pustepauser. Kroppen og hodet var utslitt, og det resulterte i at jeg måtte ta svært lave insulindoser.

Som skrevet om flere ganger tidligere får jeg lavt blodsukker ved stress, og denne gangen var intet unntak. Jeg var derimot føre var, og reduserte insulindosene betraktelig. Nå i ettertid er det mye av tiden etter dødsfallet jeg ikke husker, men jeg husker godt at blodsukkeret oppførte seg eksemplarisk. Det overrasket meg stort.

LES OGSÅ: Angst og depresjon hindret meg i å få kontroll på diabetesen

Annonse

Eksemplarisk blodsukker

Planen var å holde tale i kirken, men det klarte jeg ikke. Jeg visste at det ville gi utfordringer med blodsukkeret i lang tid etterpå, og klarte derfor å gi beskjed i god tid slik at presten leste talen på mine vegne. Selv det å bære kisten ut av kirken gikk overraskende bra i forhold til blodsukkeret. Det er det verste jeg noensinne har gjort, og foreldrene mine ville helst ikke at jeg skulle gjøre det grunnet påkjenningen det ville medføre for blodsukkeret.

I tiden rett etter dødsfallet og når sorgen var aller verst, var det som at kroppen og hodet delte seg slik at det psykiske ikke påvirket det fysiske. Som nevnt over har blodsukkeret mitt aldri vært så eksemplarisk under stress før, og jeg forstår virkelig ikke hvordan det gikk seg til. Kanskje jeg har glemt at jeg gjorde ting på autopilot, og det faktisk var jeg som håndterte det likevel?

Det er ikke umulig, men dessverre er det mye av tiden denne tiden borte fra hukommelsen. Jeg tror rett og slett at det har vært for vondt, og hodet har blokkert en del av minnene.

LES OGSÅ: På dårlige dager må vi huske på de gode

Det ustabile blodsukkeret kom først etterpå

Tiden etter har derimot vært verre å håndtere. Når sjokket la seg, og ting gikk gradvis tilbake til normalen var blodsukkeret svært ustabilt. Jeg slet med mye lavt blodsukker om natten, og det var vanskelig å opprettholde gode rutiner. Dette varte nok i tre – fire måneder, før det roet seg igjen før sommeren. Det kan være mange faktorer som spiller inn – som for eksempel savn etter bestefar, savn etter venner man ikke kunne omgås under lockdown, savn etter en normal arbeidshverdag og savn etter sommer.

Diabetes er en krevende sykdom, og det er spesielt utfordrende når du har det tøft psykisk. Men i den perioden jeg hadde størst behov for et stabilt blodsukker, overrasket kroppen min positivt, og det er fint å tenke tilbake på at det ikke ble en tilleggsbelastning i en vanskelig tid for hele familien.

LES OGSÅ: «Bedreviterne» glemmer ofte at psykisk og fysisk helse går hånd i hånd

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: