Min helse ble forbedret for 100 år siden – men ikke alle er like heldig

Min helse ble forbedret for 100 år siden – men ikke alle er like heldig

Torhild K. Bæverfjord
Født 1981, gift og tre barn (12,15 og 19 år), har bred kompetanse og erfaring med diabetes, både faglig og personlig. Fikk svangerskapsdiabetes i mitt andre svangerskap, og har hatt diabetes type 2 siden 2007. Er i tillegg sykepleier med videreutdanning i diabetesbehandling og – omsorg, pedagogikk og nå masterstudent i avansert klinisk sykepleie. Har jobbet på barneskole med ansvar for oppfølging av barn med diabetes type 1. Jobber på sykehjem, der det er pasienter med diabetes.
Publisert første gang: 11.01.22

Vi skriver nå januar 2022. Jeg lever greit med min diabetes, helt klart med de utfordringer det medfører. Men en begivenhet som fant sted for akkurat 100 år siden har for meg vært en livsnødvendig hendelse. Hvordan kan dette være mulig?

En okse, en 14 år gammel gutt og to forskere er mine helter.

Annonse

Takket være bukspyttkjertelen til en okse, en 14 år gammel gutt og to forskere, Frederick Banting og Charles Best, lever jeg i dag.

11. januar 1922 låg Leonard Thompson på et sykehus, alvorlig syk og det var ikke håp om at han skulle overleve den dødelige sykdommen, diabetes type 1. Han var den første som fikk en injeksjon av hormonet insulin hentet ut fra en okse. Han overlevde og levde i ytterligere 13 år før han døde av lungebetennelse 27 år gammel.

Produksjon av insulin

Insulin ble i starten hentet ut fra storfe, svin eller fisk, men dette medførte en del utfordringer. Det kunne for eksempel føre til at uønskede mikroorganismer som virus ble med og forårsaket sykdom. Men siden 1980 – tallet har insulin blitt produsert med kunstig fremstilling ved å bruke genetisk modifiserte organismer som sopp, gjær og bakterier. Disse mikroorganismene får satt inn insulingenet.

Ved gode vekstforhold, kan de lage mye insulin. Hvis bakterie blir brukt i produksjonen blir insulinet som regel lagret inne i bakterien. For å kunne ta i bruk medisinen, må hormonet derfor renses ut av bakteriene.

LES OGSÅ: Et historisk blikk på diabetes (Del 1)

Annonse

Fortsatt er det mange i verden med diabetes type 1 som dør på grunn av insulinmangel

Insulin er svært sårbart, den kan ikke leveres i en tablett eller kapsel da det ikke overlever veien via magen. Derfor blir insulin levert i form av væske som må settes rett under huden for at den skal ha virkning. Jeg som bor i Norge, som har et godt utviklet helsevesen, trenger ikke å bekymre meg for tilgjengeligheten for insulin. Jeg er heldig. Men sånn er det ikke i alle land.

«Insulin tilhører ikke meg, den tilhører verden»

– Frederick Banting

Det dør fortsatt mange av diabetes type 1 på grunn av insulinmangel. Ifølge diabetesforbundet er det mange fra USA, verdens største velferdsstat, som kjører over grensen til Canada for å få kjøpt billigere insulin. De som ikke har denne muligheten vil måtte betale så mye som 13000 kr per måned for tilstrekkelig mengde insulin og utstyr.

I 2017 døde Alec Smith av syreforgiftning (en tilstand som utvikler seg raskt ved mangel av insulin hos de med diabetes type 1) fordi han ikke hadde råd til insulin. Han tjente for mye for å få statlig medisinsk hjelp, men ikke nok til helseforsikring og komme seg inn i det private helsemarkedet.  

Det er en påstand om at i Afrika er det ikke mange som får diabetes type 1, det stemmer nok ikke. De som får diabetes type 1 overlever ikke på grunn av manglende tilgjengelighet av insulin. Og sånn er det i mange fattige land. – Insulin er luksus, kun de rike som har råd til.

I følge Nickelsen i forskningsmagasinet Apollon skal Banting ha sagt; «Insulin tilhører ikke meg, den tilhører verden» Alle som trenger insulin, skal sikres tilgjengelighet av den livreddende medisinen. Banting og hans forskerkollega Best solgte patentet for 1 dollar hver til universitetet de jobbet for.

LES OGSÅ: Verdens diabetesdag – Alle bør ha tilgang på diabetesomsorg

Takk til diabetesforskere og Norges helsesystem

I dag har jeg som har diabetes tilgang til hjelpemidler som insulinpumpe og sensorer. Jeg kan gå til apoteket og hente ut insulin etter hvilket behov jeg har. Jeg har blodsukkermålere som på en nøyaktig måte kan måle blodsukkeret. Langtidsblodsukkeret blir målt og vurdert hvordan diabetesbehandlingen har vært de siste 3 mnd. Fine moderne insulinpenner med en tynn nål kan settes rett under huden tilnærmet smertefritt. Det finnes timere som man kan ta i bruk som hjelpemiddel som viser når du tok insulinet sist.

For de som sliter med infiltrater eller sprøyteskrekk finnes injeksjonskateter. Ved turer ut i kaldt eller varmt vær og man trenger å frakte insulin, finnes det både kjølemapper og thermoposer til oppbevaring av insulin. Takk til forskere og takk til helsesystemet vi har som sikrer oss best mulig behandling og utstyr for at vi med diabetes skal kunne leve godt med sykdommen

Men ikke alle er like heldig som meg:

100 år etter er det kun halvparten av de med diabetes type 1 som har tilgang og råd til insulin og utstyr.

Kilder:

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 (0 Reviews)
Del: