Diabetes og migrene

Diabetes og migrene

Magnus Aulstad
Jeg heter Magnus, er født i 1995 og kommer fra Lillehammer, hvor jeg også er bosatt. Jeg fikk diabetes type 1 som 16-åring, mens jeg bodde alene på hybel langt hjemmefra. Ved siden av å være lærerstudent er jeg lidenskapelig opptatt av trening og bruker mye tid på det!
Publisert første gang: 15.09.21 13:38

Da jeg var 11 år gammel, fikk jeg for første gang oppleve det som jeg i ettertid har valgt å kalle for “verdens verste hverdagssmerte”. Det har hengt med meg i rykk og napp siden. Jeg snakker selvsagt om migrene.

Den intense og bankende hodepinen som gjør så vondt at man bare vil kaste opp. Det eneste som hjelper er å legge seg i et mørkt og kaldt rom med en ispose på hodet. Samtidig som man forsøker å få ned noen smertestillende tabletter, til tross for at det siste man tenker på i en slik situasjon er å putte noe som helst i munnen.

Accu-Chek Mobile

Hver eneste gang jeg får et migreneanfall, gjør det så vondt at jeg vil gråte, hyle og dunke hodet inn i veggen. Dessverre kan jeg ikke styre når disse anfallene inntreffer. Og det passer aldri godt å bli liggende rett ut med migrene. I dette innlegget ønsker jeg å reflektere rundt om det finnes en mulig sammenheng mellom diabetes og migrene, basert på de erfaringene jeg har gjort meg med både den kroniske sykdommen og en av de verste smertene jeg vet om som dukker opp opptil et par ganger i måneden.

Intense smerter

Dersom du som leser er en person som sliter med hyppig grad av migrene, så tenker du kanskje at jeg er heldig som “bare” opplever dette 1-2 ganger i måneden. Jeg er fullt klar over at det finnes personer som har migrene flere ganger i uka, og at dette må være vanvittig slitsomt. Når jeg får migreneanfall varer smertene gjerne i 24-36 timer. Så jeg er virkelig glad for at jeg ikke opplever dette fenomenet hyppigere.

Migrene er så mye mer og så mye mer smertefullt enn en vanlig hodepine. Det er ikke til å ta feil av når et anfall er i ferd med å melde sin ankomst. Det første som skjer for mitt vedkommende er at jeg får flakkende blikk og synsforstyrrelser. Deretter kommer kvalmen, som en slags reaksjon på at jeg vet hvilken smerte som venter.

På dette stadiet er det ingen vei tilbake, og jeg har lært meg til at jeg bare må slippe alt jeg har i hendene, få i meg smertestillende tabletter så fort som mulig (i tillegg til migrenemedisin som jeg får på resept, ettersom jeg er så plaget med det) og rett og slett bare legge meg. Jeg blir helt maktesløs med en gang jeg får symptomene, og jeg klarer ikke å fungere før den mest intense smerten har gitt seg. Den pulserende og akutte smerten går ofte over etter 2-4 timer, men som nevnt kan etterdønningene henge i opptil halvannet døgn i etterkant.

LES OGSÅ: Fordi jeg har diabetes

Mitt første migreneanfall

Jeg glemmer aldri da jeg fikk mitt første migreneanfall. Da var jeg 11 år gammel og satt i en time på skolen. Det som imidlertid har fått meg til å reflektere om migrene og diabetes kan ha en sammenheng i min situasjon, er sykdomshistorikken min i forkant, samt hvordan migreneanfallene har oppført seg etter at jeg fikk påvist diabetes som 16-åring.

Det er allment kjent at man ikke vet årsaken til at enkelte mennesker utvikler diabetes type 1. I mitt tilfelle er det ingen piler som peker mot det genetiske. Og det er derfor ingen utpreget grunn til at akkurat jeg skulle få sykdommen. Jeg husker godt at den første diabetessykepleieren jeg møtte fortalte meg at det pågikk forskning på om man kunne se sammenhenger mellom tidligere infeksjoner som gradvis har ødelagt insulinproduksjonen i kroppen.

Etter at jeg fortalte at jeg hadde en kraftig streptokokkinfeksjon i 10-årsalderen, kunne hun fortelle meg at jeg en gang i fremtiden muligens kunne få svar på om dette var årsaken til at jeg senere utviklet diabetes. Det interessante er at jeg kort tid etter streptokokk-infeksjonen fikk mitt første migreneanfall.

LES OGSÅ: Lev mitt liv i fem minutter

Kunne diabetes være en årsak?

Disse anfallene kom noen ganger i måneden, helt frem til jeg fikk påvist diabetes. Etter dette hadde jeg en periode på over 5 år hvor jeg ikke hadde et eneste anfall. Tankene gikk raskt til om jeg allerede fra 10-11-årsalderen hadde begynt å utvikle diabetes. Og at dette altså kunne være en årsak til de hyppige migreneanfallene. Jeg hadde i det minste håpet på at jeg var kvitt migrene for godt, etter at kroppen begynte å fungere som normalt igjen da jeg startet opp med insulinbehandling.

Dessverre har de hyppige anfallene kommet tilbake de siste 2-3 årene, så noen umiddelbar sammenheng er det vanskelig å finne mellom diabetesdiagnosen og verdens verste hverdagssmerte. Imidlertid har jeg tenkt mye rundt mulige forklaringer på om det ene påvirker det andre (og motsatt) ettersom hyppigheten i migreneanfall har steget i takt med langtidsblodsukkeret mitt.

Forbundet med arv

Likheten mellom diabetes og migrene er i alle fall at man ikke har klarlagt direkte årsaker til at fenomenene oppstår. Begge sykdommene er nært forbundet med arv. Men ved migrenelidelsen er det også kjent at en rekke ytre faktorer kan utløse anfall. Det er disse jeg kjenner meg spesielt igjen i.

Langvarig hverdagsstress og søvnmangel, samt hard fysisk anstrengelse er som en oppskrift på et nært forestående migreneanfall for meg. Imidlertid er dette triggere som kroppen min er relativt vant med. Så det i seg selv er sjelden noe som utløser migrene alene. Det er når disse faktorene skjer i kombinasjon med raske endringer i blodsukkeret mitt, at jeg virkelig er i faresonen for å få et kraftig anfall.

LES OGSÅ: Er min diabetes type 2 en del av arven fra mine foreldre?

Raske endringer i blodsukkeret

Dette er noe jeg har lagt merke til etter at migreneanfallene ofte har skjedd etter at blodsukkeret har sunket fra veldig høyt til relativt lavt i løpet av kort tid mens jeg har holdt på med hard fysisk aktivitet. Ved å legge merke til denne tendensen en gang, har jeg blitt bevisst på at dette er noe som skjer gang etter gang. Med andre ord har jeg blitt overbevist om at raske endringer i blodsukkeret kan ha noe å si for når migreneanfallene utløses.

Det er vanskelig å finne noen direkte sammenheng mellom de ulike faktorene, men jeg synes det er interessant å tenke over. Forskerne tror muligens jeg kan ha begynt å utvikle diabetes etter infeksjonen i 10-årsalderen. Jeg fikk mitt første migreneanfall som 11-åring og hadde hyppige anfall frem til jeg fikk påvist diabetes som 16-åring.

Jeg hadde et veldig bra langtidsblodsukker i de første 5-6 årene, og opplevde ingen migreneanfall mens HbA1c’en var bra. Før jeg de senere årene har fått langt hyppigere migreneanfall i takt med et mer ustabilt blodsukker. Det får meg til å tenke på om flere har opplevd noe lignende? Finnes det noen sammenheng mellom diabetes og verdens verste hverdagssmerte?

LES OGSÅ: 5 gode tips til hvordan senke langtidsblodsukkeret 

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Accu-Chek Mobile
0/5 (0 Reviews)
Del: