Diabetes og blodtrykk
Jeg har forstått at diabetes og høyt blodtrykk ikke er uvanlig, og at mange kommer til et punkt der høyt blodtrykk kan bli et faktum. Likevel kjennes det ikke godt å selv kanskje være kommet til det punktet.
Jeg har, siden 2019, vært under lupen på sykehuset for mulig høyt blodtrykk – spesielt overtrykket mitt. Men så har jeg vært til målinger i etterkant av kontroll og de har funnet ut at jeg likevel ikke har høyt blodtrykk.
Mål selv
Sist ble vi enige om at jeg skulle måle hjemme. Over flere dager – med en sånn som man har på armen. Etter flere dager med slike målinger sendte jeg inn resultatet for å få en gjennomsnittsberegning. Og igjen… ikke høyt blodtrykk. Gjennomsnittsberegningen viste at jeg var innenfor grensen for en med diabetes.
Uro
Likevel kjenner jeg en uro rundt dette. Jeg har forstått at mange, også de som har levd lenge med diabetes, kan komme til et punkt der man må bruke blodtrykksmedisin og kanskje også kolesterolmedisin.
LES OGSÅ: Treningslegens «magiske» medisin!
Frykt og et snev av bitterhet
Jeg kjenner en frykt og et snev av bitterhet rundt dette. Og når man til stadighet kjenner på en frykt, hva skjer da? Jo, man begynner å kjenne etter. Så jeg kjenner ofte etter. Kan jeg ha høyt blodtrykk nå? Jeg synes pulsen min alltid er så høy…Synes det dundrer i hodet mitt… Den frykten kan bygge seg opp og feste seg.
Usunt!
Så hva kan da skje? Jo, man får faktisk høyt blodtrykk fordi man går over lang tid med indre stress og frykt, bekymring eller hva man vil kalle det. For meg er ikke dette sunt og jeg jobber hard med disse tankene i perioder!
Tenk rasjonelt!
Det er jo fantastisk at man blir så tett oppfulgt. Men det er ikke alltid like lett å styre tankene, nettopp fordi frykten er større enn å tenke rasjonelt: «Jeg slapp unna blodtrykksmedisin denne gangen også!»
Hater medisiner!
Jeg liker ikke å spise tabletter. Jeg liker ikke tanken på hva den tabletten kan gjøre med kroppen min, altså jeg frykter og hater tanken på bivirkninger. Jeg forstår jo at den medisinen vil hjelpe meg tross alt, men likevel…
LES OGSÅ: Hjelp – datteren min har fått diabetes!
Gammel?
Er det alderen min? Kanskje det er normalt i min alder, selv uten diabetes? Er det diabetesen sin skyld? Hva gjør egentlig diabetesen med kroppen min? Spørsmålene er mange og ubesvarte. Tror det er derfor man kjenner på frykten, og det lille snevet av bitterhet…
Fasitsvar?
Er det nå jeg skal møte komplikasjoner med å ha diabetes eller er dette bare tilfeldig? Som dere sikkert skjønner så er spørsmålene mange OG store, så store at jeg nok aldri vil få et fasitsvar. Hvem skulle i så fall ha gitt meg fasitsvaret?
Ingen vet hva morgendagen bringer…
En ting vet jeg sikkert, og det er noe jeg og alle må leve med. Ingen kan si hva morgen dagen bringer, ikke når det kommer til helsen heller. Man må ta en dag av gangen, det gjelder alle mennesker, frisk og syke. Men heldigvis finnes det tross alt medisiner som kan hjelpe på denne helse problematikken!
LES OGSÅ: Diabetes type 1 – et elsk/hat forhold
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.