Autopilot
Jeg har liksom tenkt at jeg går på autopilot. Jeg gjør alt av rutiner og vaner når det kommer til min diabetes. Det var ikke før jeg bestemte meg for å virkelig legge merke til hvor mye jeg bruker hodet i løpet av en dag at jeg forsto hvor mye plass og tid denne autopiloten faktisk tar.
Jeg står opp om morgen, måler blodsukkeret manuelt i fingeren for så å legge det inn på pumpen. Alltid et spennende senario, hvordan har natten vært, hva viser pumpen? Lav eller høy, hva er blodsukkeret når jeg våkner? Hvordan er formen min, utifra hva statistikken på hva pumpen viser? Hva kan jeg forvente meg av resten av dagen? Som du ser, allerede på morgenen når jeg slår opp øynene kommer det mange tanker og ikke minst forventninger.
På vei til jobb
Setter meg i bilen og skal kjøre på jobb. Hva gjør jeg da? Jo, jeg tar en titt på pumpa for å se hvordan blodsukkeret ligger an. Jeg kjører aldri bil om blodsukkeret mitt er på vei ned. Da venter jeg til blodsukkeret har stabilisert seg. Kommer på jobb. Klart for en lett frokost. Igjen, titter innom pumpa. Legger inn karbohydrat faktorer for det jeg spiser til frokost. Så venter man i spenning på at dosen man satte er riktig og at blodsukkeret holdes stabilt.
LES OGSÅ: Godta at du har diabetes
Lunsj og mellommåltid
Lunsj – igjen, titte på blodsukkeret. Kanskje ta en manuell fingermåling for å sjekke at blodsukkeret er i samsvar med hva pumpa forteller. Så er det å telle karbohydrater igjen, legge inn på pumpa og sette insulin. Blir ofte sulten et par timer etter lunsj, så da er det bare å finne frem pumpa. Traff jeg på lunsj dosen? Er blodsukkeret stabilt? Jeg spiser likevel et mellommåltid, og eventuelt da korrigerer et høyt eller bare setter en måltidsdose utfra hvilke karbohydrater det er i mellommåltidet.
Arbeidsdagen er over
Arbeidsdagen er over. På tide med ny manuell fingermåling av blodsukkeret for å legge det inn på pumpa. Er blodsukkeret ok, da kan jeg sette meg i bilen å kjøre hjem. Er det lavt, ja da må jeg vente til jeg føler jeg har kontroll. Er det høyt, da må jeg korrigere.
LES OGSÅ: En uforståelig opplevelse med diabetes
Middag og kvelds
Vel hjemme. Middag står for tur. Igjen, sjekke pumpa, spise, telle karbohydrater å legge inn i pumpa. Hva skal jeg gjøre denne ettermiddagen/kvelden, noe jeg må ta hensyn til før jeg setter middagsdosen som gjør at jeg ikke kan sette full dose? Kvelden kommer, atter en gang fingermåling for å legge inn på pumpa, så kveldsmat. Telle karbohydrater til kveldsmaten og krysse fingrene for at dosen blir riktig så jeg kan få sove godt.
Livet med diabetes
Sånn er livet mitt i en vanlig hverdag. Dette lille eksperimentet har vist meg at diabetesen min tar enormt med plass og tid. Jeg må hele tiden bruke hodet for alt jeg foretar meg, planlegger eller skal gjøre.
I tillegg må jeg alltid huske på at følingsmat må være i nærheten, hva jeg putter i munnen gjennom en dag. Jeg må ta hensyn til min egen form når jeg skal sette doser. Jeg må tenke over hvordan jeg har det dersom blodsukkeret mitt er uregjerlig. Veldig mange tanker, og jeg som trodde at jeg gjorde alt på rutiner og vaner. Jeg har ikke tenkt over hvor mye jeg faktisk må bruke eget hode for å finne ut av ting…..
LES OGSÅ: Diabetes og kropp, mat og insulin
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
