Jakten på den perfekte følingsmaten
I løpet av årene har jeg hatt mange ulike måter å behandle følinger på. Jeg har spist alt fra den fornuftige brødskiven med pålegg, til å gå rundt med en pose sukkerbiter i lomma. Å finne noe som er godt, men ikke for godt, og har et passende innhold karbohydrater har lenge vært et pågående prosjekt.
I begynnelsen var det foreldrene mine som bisto meg når jeg fikk lavt blodsukker, og da var det brødskiver med søtt pålegg som gjaldt. Etter hvert ble jeg lei av å spise mat ved føling, da jeg nødvendigvis ikke var sulten og det kunne skje like etter et inntatt måltid. På barneskolen hadde jeg en periode kjeks og en flaske saft i kateteret til læreren.
Etter hvert ble jeg mer bevisst på at hver gang jeg hadde føling og måtte spise, fikk jeg i meg ekstra og «unødvendige» kalorier. Jeg fikk en tanke om at jeg på en måte spiste utover det jeg skulle. Jeg spiste jo ikke nødvendigvis fordi jeg var sulten eller at det var lenge siden sist måltid. Jeg spiste fordi jeg hadde tatt for mye insulin.
Det er for eksempel ganske kjipt å få lavt blodsukker kort tid etter du nettopp har spist. En periode brukte jeg derfor druesukkertabletter og tenke at dette ikke var så kaloririkt, uten at jeg noensinne har sjekket det.
LES OGSÅ: Blodsukkervennlige mellommåltider
Hva er den perfekte følingsmaten?
Å finne den perfekte følingsmaten har vist seg å ikke bare være enkelt. Det skal være noe du potensielt skal orke å spise hver dag, og kanskje flere ganger om dagen. Jeg liker å ha en fast ting jeg spiser når jeg har føling. Slik kan jeg sørge for å alltid ha det i hus. Da har jeg noe konkret å forholde meg til slik at jeg ikke overspiser, og jeg vet hvor mange karbohydrater jeg får i meg.
I en periode spiste jeg rosiner. De små porsjonspakkene var svært praktiske og det føltes ikke så «usunt» å spise rosiner. Likevel, etter utallige bokser ble jeg lei. Jeg måtte finne på noe annet.
Mine krav til følingsmat er:
- Det skal ha god holdbarhet
- Det skal være enkelt å ha med seg overalt
- Det må ikke være noe jeg har lyst på med mindre jeg har føling
Jeg skal med andre ord ikke synes at det smaker vondt, men heller ikke så godt at jeg orker å spise det med mindre jeg har føling.
LES OGSÅ: Slik finner du riktig kosthold for deg
Kunne müslibarer være den beste følingsmaten?
Etter jeg oppdaget müslibarer, for et par år siden, har jeg sverget til det. De finnes i mange forskjellige varianter, har en praktisk innpakning, smaker greit og har et perfekt innhold av karbohydrater for mitt behov. Men som nevnt: skal det være til føling, innebærer det at jeg KUN skal ha det til føling. Jeg kjøpte derfor den typen müslibar som jeg ikke synes var så god at jeg orker å spise den utenom føling. Men akkurat som med rosinene, etter utallige müslibarer med smak av havre og nøtter ble jeg lei det og.
Jeg begynte derfor å kjøpe müslibarer med litt andre smaker. Den med smak av bringebær var god, men ikke så god at jeg hadde lyst på den utenom føling. Men så gjorde jeg noe dumt. Jeg kjøpte den med smak av sjokolade og kokos. Og denne kan vel mer beskrives som nettopp en sjokolade.
Dessverre har jeg ikke så god selvkontroll når det kommer til søtsaker, og jeg har derfor aldri noe godt liggende hjemme med mindre jeg har bestemt meg for å kose meg.
LES OGSÅ: Slik blir det lettere å ta gode valg på farten
Søtt, men ikke FOR godt
Har man diabetes er man jo avhengig av å ha noe som kan få opp blodsukkeret. Jeg må derfor velge med omhu hva jeg bruker som følingsmat.
Siden jeg kan bli lei i lengden av å spise det samme hver gang jeg har føling, prøvde jeg å kjøpe inn flere typer müslibarer for å kunne variere, også den blå med sjokolade og kokos. Dessverre tok jeg meg selv i å spise en müslibar fordi jeg hadde lyst på noe godt, utenom føling. Plutselig hadde jeg spist opp alle.
Jeg måtte derfor ta en «tung» avgjørelse. Müslibar med smak av kokos og sjokolade er herved svartelistet over følingsmat. Det er rett og slett for godt.
Hva synes du er den beste følingsmaten?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
