– Helsenæringen er avgjørende i kampen mot fremtidens utfordringer!
Diabetes koster i dag det norske samfunnet minst 4,7 milliarder kroner årlig og alvorlige komplikasjoner og død er en følge av dårlig forvaltning av ressurser. For å møte fremtidens utfordringer så må myndigheter og næringsliv samarbeide bedre!
”Den offentlige helseforvaltningen må til fulle ta inn over seg hvor stor kompetanse som ligger ubenyttet i næringslivet.” sa Atle Hunstad, administrerende direktør i Melanor, nylig i et intervju med Lev med diabetes. Mette Engebretsen, Leder for markedstilgang og samfunnskontakt Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care, mener at et godt samarbeid mellom næringslivet og helsemyndighetene er helt avgjørende for god omsorg overfor personer med diabetes. Men hva slags samarbeid ville vært ideelt, sett fra Roche Diabetes Care sitt ståsted?
”Selv om innovative produkter kanskje koster noe mer pr enhet, kan de samtidig gi store verdibidrag, både for den enkelte og for samfunnet.” Mette Engebretsen
– Det er stadig nyutvikling av innovativt medisinsk forbruksmateriell. Blåreseptordningen må bedre legge til rette for tilgang til effektive forbedrede og innovative produkter. Selv om innovative produkter kanskje koster noe mer per enhet, kan de samtidig gi store verdibidrag, både for den enkelte og for samfunnet. Det vil også å lengre sikt bidra til å redusere kostnader i helsebudsjettet, sier Engebretsen.
Covid 19 ble en tankevekker!
I artikkelen: ”Samarbeid til pasientens beste” sier Atle Hunstad: ”For å tiltrekke oss ressurssterke, internasjonale aktører må vi ha politikere som legger til rette for norske, nyskapende selskaper. Dette vil sikre bedre helsetjenester og en næring som kan skape norske arbeidsplasser.” Hvordan opplever du at samarbeidet med myndigheter har vært så langt?
– Min opplevelse er at politikere og myndighetene ønsker det beste for Norges befolkning. Erfaringer gjort med Covid-19, med blant annet manglende utstyr, har gitt de en ekstra tankevekker på hva Norge trenger. Og de jobber helt sikkert med å sikre at produksjon av både medisiner og engangsutstyr skal skje i Norge. Når det kommer til tilrettelegging for selskaper, så tar nok det litt tid.
Samtidig så har Statsministeren ved flere anledninger sagt at Norge må øke antall arbeidsplasser og finne nye næringer, siden oljeinntektene jo går ned og antall eldre øker. For å kunne gi kommende generasjoner gode nok pensjoner, så må noe skje. Og der ser de store muligheter innen helsenæringen! Dessverre tar ting litt for lang tid i en byråkratisk verden, på godt og vondt!
LES OGSÅ: Ny forskning om Covid-19 og diabetes: Sørg for god blodsukkerkontroll!
Nødvendig og samarbeide
”Jeg opplever at myndighetene ser nødvendigheten av å ha et samarbeid.”Mette Engebretsen
Opplever du at myndigheter er redde for å samarbeide med private aktører og næring?
– Ja, til en viss grad. Men det er ulikt mellom de ulike partiene. Samtidig opplever jeg at myndighetene er på gli og at de ser nødvendigheten av å ha et samarbeid. Hvis vi ser på helseministerens innspill tidligere og samarbeid med matbutikker om å blant annet redusere saltinnhold i maten, så viser det at det går an. Man må bare se muligheten og at det gagner befolkningen.
Både vi leverandører og myndighetene må nok bli flinkere til å ha en god og åpen dialog. Jeg har tro på at det vil bedre seg. Politikerne må ta seg tid til å sette seg ned i møter, evaluere dagens tilstand og se hvordan man i fellesskap kan komme frem til gode løsninger. Og både myndigheter og vi leverandører må tørre å gjøre ting annerledes! Og myndighetene må, i mye større grad, åpne opp for innovasjon, sier Engebretsen.
LES KRONIKKEN: Hei dere, jeg tror vi bør prate litt sammen!
Å møte fremtidens utfordringer sammen
Hvor viktig og vesentlig vil helsenæringen være i kampen mot å møte fremtidens utfordringer, og da særlig diabetes type 2?
– Rett og slett kjempeviktig. Helsenæringen er helt avgjørende i kampen mot fremtidens utfordringer. Kostnadene i seg selv er skyhøye! Diabetes koster det norske samfunnet minst 4,7 milliarder kroner årlig og dette tallet er stadig økende. Antallet personer med diabetes øker. Kun 20 – 30 prosent går med til å forebygge komplikasjonene, og hele 70 – 80 prosent av det vi bruker på diabetes går med til å behandle komplikasjoner. Det er dystre tall.
Fakta er at 28 000 har diabetes type 1, 200 000 har diabetes type 2. 150-200 000 har udiagnostisert diabetes type 2, og mange har hatt diabetes type 2 i opptil 20 år før de blir diagnostisert, og da ofte på grunn av oppståtte diabetes komplikasjoner. I tillegg er det kanskje så mange som 306 000 som har prediabetes. Vi ser jo også at personer med diabetes er mer utsatt for å bli alvorlig syke av korona, sier Engebretsen.
Hun mener at myndighetene må finne ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer i dagens diabetesbehandling, og ikke minst foreta endringer.
– Det må legges til rette mer ressurser for å finne ut av hva som må gjøres, og så gjøre det. Det nytter ikke å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat. NCD strategien har de gjort minimalt med innen diabetes siden den fikk konsensus i Stortinget i 2013. Den ligger fortsatt til revidering. For de som lever med diabetes, så er god blodsukkerkontroll det viktigste. Men det krever at alle får god opplæring og oppfølging av helsevesenet. Så enkelt, men allikevel så vanskelig! Avslutter Engebretsen.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
