Diabetes – en stille tsunami

Diabetes – en stille tsunami

Publisert første gang: 18.12.20 13:53
KRONIKK

Diabetes er en samfunnsøkonomisk og individuell katastrofe, og myndighetenes tilnærming og behandlingstiltak er ute av kurs. Man kan ikke gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat!

Accu-Fine vitusapotek

Av Jan Ivar Ingebrigtsen, direktør marked og prosjekt Melanor. På vegne av Melanors diabetesgruppe

”Hvorfor når så få sine mål med dagens system for behandling av diabetes?”

Diabetes koster det norske samfunnet 4, 7 milliarder kroner årlig. Kostnadene er økende, og antallet personer med diabetes øker. Kun 20 – 30 prosent går med til å forebygge komplikasjonene, og hele 70 – 80% av det vi bruker på diabetes går med til å behandle komplikasjoner. Det er dystre tall, og når fakta er at 28.000 har T1 – 1,5 ganger høyere dødelighet enn befolkingen ellers, at 200.000 har T2 – 3,4 ganger høyere dødelighet enn befolkningen ellers, at 150-200.000 har udiagnostisert T2, og kanskje så mange som 306.000 har prediabetes. Det er, med andre ord, ikke vanskelig å se tsunamien som bygger seg opp.

 Å leve med diabetes

Skal man beskrive hvordan det er å leve med diabetes, så vil beskrivelsen være individspesifikk. Det innebærer at behandlingen også må være individuelt tilpasset og justeres basert på erfaring.

«For en person med diabetes er det snakk om en livslang kontakt fra diagnosetidspunktet til legen går av med pensjon eller pasienten dør. Dette stiller helt andre krav til konsultasjonen. En diabeteskonsultasjon dreier seg like mye om å snakke om den enkeltes hverdag som den handler om blodsukker, sukkerutskilling i urinen, mat og insulindosering.» En forståelse av person og livssituasjon og gode samtaler er minst like viktig som de tekniske aspektene ved behandling.

LES OGSÅ: Godta at du har diabetes

Ikke godt nok behandlingsresultat

Viktige elementer i behandlingen er: et forutsigbart behandlingsforløp, individuell tilpasset behandling, målrettet behandling, tilgjengelig hjelp, forutsigbare rammer, tilgjengelige verktøy og ikke minst kunnskap og kompetanse.

Men når kun 5-12% når målene for behandlingen, sier det seg selv at dagens tiltak på langt nær fungerer godt nok.

LES KRONIKKEN: Hei dere, jeg tror vi bør prate litt sammen

Av Jan Ivar Ingebrigtsen, direktør marked og prosjekt Melanor

Jan Ivar Ingebrigtsen, direktør marked og prosjekt Melanor Foto: Melanor

Endring må til

Man må finne ut hvorfor så få når sine mål med dagens system for behandling av diabetes. En langt større del av kostnadene må kunne gå til forebygging. Dette kan redusere behovet for å behandle komplikasjoner. Greier man ikke å gjennomføre dette og den forventede økningen med personer som får diabetes fortsetter, vil kostnadsøkningen for å behandle komplikasjoner i fremtiden beslaglegge en meget stor del av helsebudsjettene våre.  Vi kan da forvente en kostnadsmessig diabetes tsunami.

Avgjørende tiltak

Myndighetene må nå iverksette tiltak som utreder hva som fungerer og hva som ikke fungerer i dagens diabetesbehandling. Konsekvensene av denne type utredning må tas på alvor, midler må omdisponeres, sterke fagmiljøer styrkes og endres i takt med behovet som avdekkes, og ikke minst må personer med diabetes involveres.

Det nytter ikke å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat. Tsunamien bygger seg stor og faretruende. Det haster med å iverksette tiltak, for vi er langt på overtid!

LES KRONIKKEN: Vi trenger mer business i helse

Kilder:

Diabetesforbundet

Helsedirektoratet

Disclaimer/interessekonflikt: Melanor er bransjeorganisasjonen for kompetansebedrifter som utvikler og leverer medisinsk utstyr, laboratorieutstyr, måleutstyr og hjelpemidler i det norske markedet. Melanor representerer 150 medlemsbedrifter og 3000 medarbeidere i Norge.

4/5 (1 Review)
Del: